Satans Sluts, eller SS som jeg har god grunn til å kalle dem fra nå av, burde få litt avveksling fra den typen musikk de hører på til daglig. Ikke bare har de som følge av litt for mye mørk og tung metall tatt til seg en ekstremt brutal og rå spillestil, men de har i tillegg som følge av sitt litt for tette nærvær med dobbeltpedaler og fussbokser ødelagt hørselen slik at de ikke kan høre hva dommeren sier.
Det er i alle fall den eneste gode forklaringen jeg har på at de spilte som de spilte og nektet å lytte til dommerens advarsler. Flere ankelbrekkende etterslenger, innvollemosende obstruksjoner og livstruende sklitaklinger er det lenge siden vi har sett. Det er nesten som om de skulle ta igjen for alle andre lag som spiller fair.
Men fra alvor til mer alvor. Nok en gang spilte Kampbart en middels god kamp. Heldigvis var det mot en såpass dårlig motstander at alt endte godt. Man kan likevel si at SS var heldige. Vi hadde vel seksogtredve store målsjanser før de i det hele tatt kom seg over midtbanen. Da de til slutt tok de første famlende steg over midtbanen var keeper for dagen, Håkon, skuddsikker i målet. Spørsmålet er om vi skal la Håkon spille i forsvar og stoppe motstanderen der, eller la han bli fast keeper og på den måten stoppe motstanderen ved siste skanse.
Stresset, heltent og med kamuflasjemaling i trynet, ankom Eirik som den ekte leiesoldaten han for tia er. Det resulterte i to mål og mange fine driv på midtbanen. Tilrettelegger magnificante LP stod for hele tre assist, og deler derfor nå lista over antallet assist med Markus. Andre tallfakta: SS pådro seg så mange gule kort at det til neste år vil bli manko på påskapapir, i tillegg til at de etter denne kampen er det laget i sjettedivisjon med størst prosentandel av spilletiden skliende på ryggen.
Ved kampslutt var det vel flere enn meg som takket høyere makter for at alle legger var intakte og at benbrudd ikke hadde forekommet. Vel, alle bortsett fra Vegar, som faktisk fikk leggen sin brutalt kvestet av et av de største trollene. I skrivende stund ligger Vegar på rommet sitt, ute av stand til å bevege seg stort lenger enn mellom dassen og kjøleskapet. Vi ønsker Vegar og alle med psykiske traumer god bedring, og ser fram til neste kamp da FKK atter vil briljere. Rock on!