First blood!
Alle kjenner vel følelsen. Første kamp for sesongen. Uvissheten og usikkerheten som gnager på nervene som et underernært hamster. Har hardtreninga gjennom vinteren gitt resultater? Er formen på plass? Er skuddfoten fininnstilt på â€killâ€? Dagens oppgjør på Lade ville gi svaret på dette.
Et kampbartlag preget av mange nye fjes kunne høre svarene blåse i vinden i de siste minuttene før kampstart. I god kampbartånd møtte man ikke opp før absolutt nødvendig, og etter en rask hodetelling innså man at én innbytter nok kunne bli litt i minste laget mot et Koteng som hadde brukt vinteren på å trene seg opp i en beinhard eiendomsbransje. At Vegar bestemte seg for å dukke opp akkurat tidsnok til å få med seg avspark forbedret situasjonen noget. Koteng fikk første sprak på ballen, og så var sesongen 2006 i gang.
Et etter et kom svarene flygende. Hardtreninga kunne nok ha vært enda noe hardere, formen kommer nok med våren og skuddfoten led nok av vitaminmangel etter en lang og kald vinter. For mange av dagens fremmøtte var det også første møte med fotballen på en god stund. Vemund, Anders og Stig er så freshe i gamet at de tiltales som dunbarter en stund til. Alle tre er fordums storheter som allerede har hatt sin del av ære og berømmelse. Gamle kunster ble tatt frem fra mørket og tørket rene for støv. Litt ekstra glanspuss og polering behøves nok, men innsatsen var upåklagelig.
Men nå sikler du sikkert etter å vite hvordan kampen utartet seg. Koteng hadde, om ikke akkurat â€pressâ€, så iallfall et lite â€dytt†i starten av kampen. Ballpossesion ble noe utjevnet mot halvspilt førsteomgang, mye takket være Øystein som virkelig var in dah club. Djengis Kahn ville måpet over raidene til Øystein, og uttrykket â€sikker som banken†har nå fått en ny ambassadør. Etter litt frem og tilbake, et innlegg fra Vemund, et pannestøt fra Vegar og en øreheading fra Håvard var stillingen 0 – 1. Mer er det ikke å si om første omgang. Alle mann kjempet godt og ble sakte men sikkert varmere i trøya.
I andre omgang hadde vi vinden i ryggen. Likevel var det en del kluss både i forsvar og angrep. Vegar bestemte seg plutselig for å forsøke å teste ut streng-teorien som enkelte fysikere har lagt fram. Denne teorien sier at det er en mikroskopisk promilles sjanse for at en gjenstand kan bevege seg gjennom en annen masse. Måten Vegar valgte å teste teorien på var ved å forsøke å mose ballen gjennom en forsvarsspiller og keeperen fra død, ja, nesten minus-vinkel. Det Vegar ikke så var at Lars Petter nok hadde klart å score på tradisjonelt vis der han stod tre meter fra åpent mål.
Fettern er ikke den som lar en sjanse gå fra seg, og ble derfor kvittert med en praktfull suser fra 20 meter. Undertegnede må ærlig innrømme at han ikke så reduseringen, da han desperat forsøkte å holde fast på utstyret på sidelinjen idet et vindkast av en annen verden besøkte Lade. Presset fra Koteng økte og en utligning ble bare hindret av at Koteng var skytegale som en våryr HV-soldat, og dertil like dårlig til å sikte. Vegar som fortsatt var opptatt av fysikk beregnet vindens velositet og retning, ga cornerballen akkurat nok sentripetalakselerasjon og skrudde ballen vakkert i lengste hjørne.
Dommeren, som nok var ivrig etter å dra hjem for å øve seg på å blåse hardt nok i fløyta, blåste etter tre forsøk av kampen. Handshake og første offer var et faktum. Som med alle aktiviteter som involverer baller er første gangen verst, og da det faktisk gikk så bra som det gjorde kan man allerede prediktere at denne sesongen blir en hylningsferd mot avansement.
Skrevet av Håvard 25. april, 2006