Målkalas for sultne barter

Sorry folkens, føler meg ikke så kreativ i dag. Det tar på å være skribent for Kampbart. Kravene er så høye og fallhøyden dertil like stor. I likhet med en kis som heter Froto som også har sitt å stri med så tæres jeg sakte men sikkert ned, til jeg til slutt bare er et tomt skall og bare en skygge i mørket. Jeg vet ikke om det allerede er for sent å gi seg, eller om jeg noensinne vil kjenne følelsen av å være en fri mann igjen, men én ting vet jeg: Det er min plikt, og jeg ser det som en ære å ha blitt skjenket denne oppgaven. Ok, on with the show.

Førsteomgang var drit. Det ble mye spill på vår banehalvdel, og med undertegnede i mål var det ikke til å unngå at det til slutt måtte snike seg inn en ball. Mange fryktet en gjentagelse av fjorårets kamp mot samme lag, der rundspilling ble definert. Stemningen ble noe bedre etter et mål av Åsmund og et av Vegar, men i og med at SF lett utlignet ikke lenge før pause var det ikke med 100 prosents sikkerhet man kunne si at dette skulle gå veien. I pausen var det bred enighet om at dette var et lag som Kampbart kunne slå til og med i påvirket tilstand iført kun løsbart, hotpants og skoene til Gene Simmons, og at det derfor var rett og rimelig at alle sluttet å spille som om halve slekta og Ernst A. Lersveen hadde gått heden samme dag.

Opphisset av alt snakket om løsbarter og hotpants i pausen gikk de rødsvarte på med fornyet selvtillit. Andre omgang var den førstes rake motsetning, og alt gikk bartenes vei. De fleste noterte seg på scoringslista, og gamle travere fra Vestbyen innså hvordan det måtte ha føltes å spilt mot Vestbyen på slutten av nittitallet. Åsmund ”Crouch” Bjørkøy gikk solo og tynte ut et skudd av en annen dimensjon som nok må være et av de peneste mål vi har sett i Kampbarts historie. (Kanskje bortsett fra undertegnedes mål mot Salmon Flyers i fjor. Jfr. kamprapport fra 2005-sesongen)

”Show-off” var det noen som ropte etter kampen, og autografjegerne dånte om kapp. Man var fornøyde med innsatsen og kunne konstatere at formen var i rute til den viktige sesongavslutningen. Tanken på at de to påfølgende kampene ville bli de viktigste og hardeste kampene så langt i sesongen kunne ikke legge en demper på gleden. ”4.-divisjon, her kommer vi!” ropte vi og trippet lystige derifra. Lite visste vi hva som skulle skje….

Skrevet av Håvard 28. august, 2006