Kampbart har papirene i orden

Stilt opp mot en gjeng revisorer ville en del andre lag kanskje hatt årets selvangivelse i bakhodet, og kjent en ørliten urinlekkasje når de tenkte på den kjøregodtgjørelsen som kanskje ble litt i drøyeste laget. Det eneste som stod i hodet på kampbartspillerne var at skattetaksten skulle rettferdiggjøres. 50% toppskatt sier du? Vel, her får du alle 100% av vår kampbartvrede i samme slengen! Get some! Get some!

Med bildet av uskyldige vietnamesere som meies ned i hopetall med maskingevær friskt i minne tar vi et ørlite hopp i tematikk. (Bytt ut vietnamesere med revisorer og maskingevær med fotballer (Og hvis du ikke tok den spøken bør du se mer film)) Anyways. Fotballer har aldri ført til baksmell på skatten, og det var kanskje derfor Deloitte var litt uvenner med ballen denne dagen. Nå skal det sies at det var futt i futen, og at de var på mange dypdykk i Kampbarts forsvarsbudsjett, men med en bakre treer med pairene i orden måtte de slukøret innse at de ikke hadde noe å hente. De fikk riktignok første målet, men det de ikke visste var at på Hammersborg har det blitt bevist gjennom utallige år med testing at første målet betyr ulykke. Hahah! Det visse de ikke om nei tenker jeg!

Da første mål var satt og Deloittes skjebne sikret med syv seil og noen spiker kunne Kampbart gjøre det de var her for å gjøre. Ikke mange minuttene etter at gleden var stor i revisorleiren la Håvard ut på tokt fra sin rolle som venstreback, flankert av Erlend ”F16” Fettern på høyre midtbane. En skulle tro at revisorer var generelt gode til å telle på fingrene, men grasiøs som et revidert nasjonalbudsjett lurte Håvard opptellingen og smøg seg inn bak forsvarerne, dempet en nydelig ball fra Fettern på låret og tuppet ballen forbi keeper. Første omgang ebbet ut uten videre debet/kredit.

Som tatt ut fra en Alistar McLean-bok smøg Fettern seg bort til fiendens leir i løpet av pausen og snappet opp viktig informasjon. Revisorene var nedbrutte og det verserte pessimistiske meninger foran andre omgang. Bare for å terge og forsterke den voksende, ekle følelse i magen på Deloitte satte Håvard to baller over åpent mål fra to meter, og Arne Martin latet som han var med i ”skal vi danse” og trippet lett over ballen alene med keeper. Vegar syntes pininga hadde holdt på lenge nok og fyrte av fra 20 meter. Arne Martin kontrollerte ballen i nettet ved hjelp av en lang tå, og bartene var i ledelsen.

Resten av omgangen var en rekke av desperate forsøk fra Deloitte på å sende ballen gjennom til spissen deres som vaket sleipt foran Paul i målet. Don H viste igjen hvorfor det lønner seg å tilbringe oppveksten sin på fotballbanen og avverget 98% av alle forsøkene på egenhånd. Noen nervepirrende minutter ble det på slutten, da Eirik, Håvard og Gøran ble satt ut av spill med mindre skader, men barrikadene holdt stand og årets første seier var sikret.

Kampbart reiste hjem til piker, melk og sang, mens Deloitte dro hjem til telefonsvarerne sine der bekymrede aksjetradere hadde lagt igjen meldinger om at det ”kanskje kunne være en mulighet for at de ved en feiltagelse hadde glemt av en hytte på sørlandet og en mindre gave fra ”en onkel” i Amerika” på selvangivelsen. Levva livet sier nå jeg.

Og til alle bekymrede sjeler der ute: Eirik lever! Vi vet ikke om han ble utsatt for eksperimentelle forsøk inne på legevakta, men da han kom ut virka han frisk og fin og må bare ta det rolig en uke pga strukket leddbånd! Og til ikke så bekymrede sjeler: Gøran fikk grandisen sin i dag også. Da lever’n ei uke til.