Vi fortsetter ikke der vi slapp

Dersom man skulle utpeke en favoritt forran denne kampen, ville de fleste rettet en finger mot Kampbart. Maks seire i forhold til antall kamper, og en målforskjell som skulle tilsi at vi spilte håndball (Snakker om scorede mål nå). Findexa på sin side, lå på nedre halvdel av tabellen. Det er derfor berettiget å tro at de benyttet seg av sine egne tjenester, og søkte seg fram til et par dugelige fotballsparkere, uten noe å gjøre en sen torsdagskveld.

For dette kunne ikke være det samme Findexa som ikke klarte mer enn 4 – 5 mot Platekompaniet, og det kunne heller ikke være det samme Kampbart som vant relativt lett mot tabelltreer Deloitte. Før ferien hadde Kampbart et samspill på høyde med to smekre ballettdansere i en oppsetning av Svanesjøen. Denne dagen så det mest ut som en nakentango mellom Tom Nordlie og Mons Ivar Mjelde. Det hele var veldig, veldig stygt.

Uten å være trangsynt og urealistisk kunne man si (jeg sa det faktisk etter kampen også) at Kampbart er et bedre lag enn Findexa. Den artige sannhet at de hadde 6 mål på 8 sjanser sier sitt. Greia var nok at vi var for dårlige forran mål. Alt skulle gjøres på vanskeligste måte, og helst av den personen som stod dårlig plassert. Der Findex skjøt fra 30 meter forsøkte en feilvendt bart å drible tre motstandere for så å slå en lompepasning mot hjørneflagget som lett ble plukket opp av motspillere. Nå skal det nevnes at vi nok var vitne til et av tidenes beste kampbartmål også, kredittert Fettern. Fra et sted utenfor egen 16-meter tok han turen gjennom hele Findexa, inkludert keeper, og satte ballen i mål. Vi kan også nevne at banen var 20 meter kortere enn en vanlig 7’er, men med det drivet Fettern hadde akkurat der kunne banen gjerne vært en kilometer lang og motstanderen ganget med tre.

Men man må avslutte. Ikke bare forran mål, men også denne kamprapporten. Vi har minst én drittkamp per sesong, så det var bra at vi fikk den mot Findexa og ikke for eksempel mot Inter «mafia» Latino.