Deilig, deilig, deilig!

Man U – Liverpool, Juventus – AC Milan, Real Madrid – Barcelona, Chelsea – Rosenborg, Inter Latino – Kampbart, listen over episke kamper fortsetter. Man kan ikke nevne disse bataljene uten å kjenne at hjertefrekvensen øker og at sommerfuglene i magen atter er på vingene. Det er sjelden en kamp i bedriftsserien drar fulle tribuner. Det skjedde ikke denne dagen heller, men grunnen til det er nok at kamptidspunktet ble endret to timer før kampen skulle starte. Elleville kampbartfans måtte istedet for å overvære slaget om 3.divisjon avdeling A ta til takke med det noe mer nedprioriterte oppgjøret mellom Vikhammer og Sintef. Men nok om det.

Vel vitende om at dette var den desidert viktigste kampen i årets sesong, la Kampbart seg i hardtrening ukene før oppgjøret. Til tross for øsende regnvær og temperaturer på høyde med et gjennomsnittlig kjøleskap ble det sparket ball til langt utpå kvelden flere dager uken før sammenstøtet. Som historien om Balder beviser er selv ikke guder usårlige. Derfor pådro Øystein seg en kraftig forkjølelse som følge av høstværet. Likevel troppet han opp og fikk noen spilleminutter slik at statistikken på antall kamper fortsatt er oppe på 100%. Resten av laget virket meget pigge og fine, moralen var på topp og det luktet seier over hele sletta. Snaidder.

Man kunne ikke drømt om en bedre start. Nesten rett fra avspark slo Fettern en nydelig stikker til Vegar som vendte på hullet i en femmer og kontant satte ballen i mål. Dette fikk latinerne ut av fatning, og Kampbart presset på framover. Presset vedvarte en halv omgang, før trykket ble noe stabilisert. IL utlignet like før pause.

Det var bevist at vi likevel kunne hamle opp med små, raske, tekniske, spansktalende spillere (jfr. El Salvador fra 06-sesongen) og oppildnet av det vi presterte i første omgang ble andre omgang enda bedre. Førsteangriper jobbet flittig, og med en velkoordinert midtbane og et hardjobbende forsvar ble det ikke lett for motstanderen å produsere de store sjangsene. Det lille de fikk prestert i denne perioden fikk påsatt etiketten ”barnemat” av Tor ”Schmeichel” Hyldmo i mål. Fremover var det også bedre enn på lenge. Kombinasjonen Hyldmo-Hyldmo-Hyldmo fungerte som faen, og til og med tilfeldig forbipasserende lurte på hvorfor ikke ”Dragen”, kamuflert som ”Nordmark”, hadde spilt kamp før. Han gikk på flere løp fra sin posisjon som høyreback og kom til mange gode innlegg.

To mål til fikk vi puttet, før kampen endret karakter. Nå fikk Inter Latino overtaket. Andre halvdel av andre omgang kan telles som én stor Inter Latino-sjangse. Den tidligere nevnte hjertefrekvensen kunne høres som en konstat during fra de på sidelinja. Vi takker Tor i mål for storspill, men må også hedre kampens dommer, Gunnar Wibe, for en hjelpende fløyte. Han må ha trodd at nye regler fra FIFA tilsier at når man er alene mot keeper og takles bakfra innenfor sekstenmetern av sisteforsvarer på høyst ukonvensjonell måte tildeles man automatisk corner. Corner er den nye straffen. Det er også helt naturlig at det dømmes corner hvis en forsvarer bokser ballen inne i seksenmeterfeltet. Inter Latino satte nye klubbrekord i antall corner på én kamp.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men da et Inter Latino-skudd snerta stanga for fjerde gang og fløy til helvete bortover plena idet det var igjen to minutter av kampen, kjente jeg en kriblende følelse i magen. Denne følelsen kalles glede. Pur glede. Det var, sagt på populærmåten, sinnsykt deilig. Det var rett og slett det beste jeg har opplevd i Kampbartdrakta. Idet dommeren blåste av kunne jeg ikke holde meg og måtte rope ”ja” temmelig høyt og lenge. Kjempeinnsats av alle mann! Vi e bæst! (Vi må bare huske å være kontante når vi sender pasninger og går inn i dueller. Ellers begynner det meste å sitte nå.)

Syyyyykt deilig!