Sambatakter fra seriemestrene(?)

Vi har forsøkt det før med uunngåelig suksess, og vi gjør det igjen! Vi hyrer en profesjonell til å skrive ukens kamprapport. Denne gangen har vi fått tak i Øystein Holm Risan, som blant annet har skrevet mye for KK og Allers. Kos dere!

Det var en spent stemning i barteleiren foran denne kampen. Hvor gode var egentlig dette Sør-Amerikanske laget? I tilsvarende oppgjør i 2005 ble det klar barteseier med 5-1, mens fjorårets møte endte med et knapt nederlag 2-1. Kampbart måtte klare seg uten midtbanedynamo Fettern og forsvarsklippe Dragen i denne kampen, men til gjengjeld stilte en spillesugen Toro til start. Etter å ha vært ute lenge med kyssesyken, ville han vise at han er klar til å debutere i 2.-divisjon for Nardo. Undertegnede kjenner ikke til om Nardo hadde spioner til stede på kampen, men hvis det var tilfelle burde det ikke være tvil: mannen er moden for en større arena!

Som vanlig var det tynt med tilskuere med Kampbarttilknytning til stede, men det hindret ikke brunstige barter i å sprudle fra start. Populvuhs bakre rekker, som tydeligvis hadde hentet inspirasjon fra Rosenborgs kamper i det siste, ble overløpt av Kampbartmidtbanen fra start. De virket redde for å gå nærkamper, og våre spillere fikk god tid med ballen. Det tok ikke mange minutter før Lars Petter hadde sendt Kampbart i ledelsen, etter en periode med stort press. Få minutter senere ble Popolvuhforsvaret statister igjen, da Vegar raidet venstresida og spilte uselvisk til Eirik som scoret sikkert. Deretter fulgte en rekke angrep som må ha vært copy-pasted rett fra den berømmelige læreboka. Så vakkert var det at Arne Scheie, hundre mil unna, plutselig brøt sammen i hysterisk krampegråt uten å ane hvorfor. Et av disse angrepene førte til 3-0, og begynte hos Øystein ute på venstreback. Ballen gikk til Håkon, som fant Toro, som fant Eirik med en nydelig chip over forsvaret. Han spilte til Vegar som plutselig var på blank goal. Høres enkelt ut, sier du? Vel, jeg skal love deg at det krever kirurgisk presisjon fra alle involverte for å score et slikt mål.

Kort tid etter fulgte et ekte hattrick fra Toro. Samtlige mål var kontante avslutninger etter at Kampbart hadde beleiret motstandermålet. På sidelinja ble han sammenlignet med den portugisiske kjekkasen Cristiano Ronaldo, en annen driblekunstner som også er over middels opptatt av utseende. Imidlertid var det en minst like kjekk nordmann som skulle avslutte scoringsorgien i førsteomgang, etter at Populvuh hadde redusert på et vådeskudd fra 20 meter. Håvard steg til værs som en lavasøyle og headet en perfekt corner fra Lars Petter i mål, til tross for at keeper tilsynelatende prøvde å tungekysse ham samtidig. (Siden når kalte man en strak høyre i neserota for et tungekyss? Red. anm.) Det var en svett og glad gjeng som gikk til pause noen minutter senere. Nå skal det nevnes at Populvuh hadde spilt en god del av første omgang med seks mann på banen. Dette kan jo delvis forklare hvorfor vi fikk såpass lett spill fra start, men undertegnede ble ikke klar over dette før etter kampen.

Det var et sterkere Populvuh-lag som kom på banen etter pause. De begynte å trykke til i nærkampene, og det viste seg at de var temmelig sterke. Til og med midtbanekjempe Eirik fikk seg noen ufrivillige lufteturer da det hardnet til i duellspillet. Eirik pådro seg også gult kort etter flere taklinger litt på kanten. Dagens bergenske dommer, som ellers klarte seg bra, gjorde imidlertid en feil da han ga Eirik advarsel for en takling det faktisk var Vegar som utførte. Populvuh fikk et par reduseringer i starten av omgangen, den ene et frispark som endret retning i en spiller og satte keeper Tor ut av spill. Håvard sto for et nytt minneverdig øyeblikk da han tok med seg ballen på brystet og murte den opp i nærmeste kryss med venstrebeinet. (Nåja, tok den ned med låret da, men la gå. Red.anm.) Arne Martin, som for dagen stilte i pappleggiser, lot seg ikke hemme av dette og satte liksågodt inn tre mål i andreomgangen. Det siste kom etter en mønsterkontring regissert av den alltid like majestetiske Håkon. Kampen ebbet ut med en svært så komfortabel seier, selv om sjefstakler Alf måtte dra midt i andreomgang for å få med seg den langt mindre minneverdige kampen som skulle spilles på Lerkendal. Likevel var det høy temperatur og friske fraspark i taklingene, så det ble aldri kjedelig for det ikke frammøtte publikummet. Undertegnede fikk høre fra en motspiller under kampen at laget deres var svekket fra i fjor fordi flere av spillerne hadde spist seg fete i løpet av vinteren! Mange toppspillere har gått i denne fella, men jeg føler meg trygg på at det ikke vil skje i Kampbart!

Etter kampslutt var det en fornøyd gjeng som kunne samles for å konstatere at vi har en alle tiders sjanse til å hente hjem seriegullet. Når disse linjer skrives vites det ikke om Sjetne Panters har gjort jobben for oss, eller om seier mot Petrojarl må til å være sikre. Uansett må det sies at Kampbart har taklet overgangen til 4.-divisjon på en forbilledlig måte. Et lite apropos fra dagens kamp; jeg synes vi var mye flinkere enn i de foregående kampene til å spille til bedre plassert medspiller i stedet for å brenne av selv fra vanskelige posisjoner. Dette, i tillegg til det nevnte rufsete forsvaret, førte til at vi fikk mange enkle mål, eller tap-ins om du vil. Er dette et bevis på at det faktisk går an å lære av sine feil? Undertegnede har alltid trodd dette var en myte! I følge ”ekspertene” er ikke en fotballspiller fullt utlært mentalt og taktisk før han er 27-28 år. I kampbart er det bare Fettern og Arne Martin som har nådd denne respektable alderen… Spørsmålet som umiddelbart melder seg er da; hvor gode kan egentlig dette laget bli? Det er nesten så jeg ikke tør å tenke på det. Kroppen skjelver ukontrollert, jeg mister kontroll over alle vitale kroppsåpninger! Derfor tror jeg vi stopper her. Fred ut!