Småkjip seriestart

Med en stall som stadig tynnes ut var vi nok en gang nødt til å hente inn ekstra hjelp. Toro og Thomas gjorde en knallbra innsats. Det gjorde forsåvidt resten av laget også. Dessverre holdt det ikke helt inn.

Det hele startet lovende. Inter Latino hadde kun stablet på beina fem mann, og kunne kun satse på taktikken ”pælme-ballen så langt opp på banen og forsøke å springe forbi forsvaret vårt”. Dette kom de ingen vei med. Vi styrte spillet og hadde sjanse på sjanse, men det ville seg ikke helt. I stedet for var det Inter Latino som puttet først, etter en bra enkeltprestasjon av spissen. Ufortjent vil jeg påstå.

Flere latino-spillere kom til, og vi begynte å merke at dette var løpssterke spillere som kunne bytte ofte. Formen hos kampbartspillerne var på sin side ikke maksimal. Siste halvdel av første omgang ga like mange sjanser for begge lag.

Overtaket lå hos Kampbart i starten av andre omgang. Vi hadde utallige frispark like utenfor sekstenmeteren, grunnet mye holding, mislykkede taklinger og en meget bra dommer. Dessverre ga ingen av disse uttelling. Keeperen til Inter Latino var overraskende sprek trass i at han var smålig lubben og lav, og han hadde noen gode redninger på skudd fra blant annet Fettern. Han måtte likevel gi tapt for overmakten idet Håvard tok et Demidov-løp fra sin backposisjon og plutselig befant seg alene med ballen langt inne på Inter Latinos banehalvdel. Skuddet hørtes over hele Strindheim idet det gikk i strak bane i retning krysset. Der havnet da ballen til slutt også.

Nå løsnet det for bartene. Toro puttet et mål fra kanten av seksten, og samme mann serverte en herlig femogførti til Fettern som stod alene med keeperen. Første forsøk på hælsprak i mål gikk ikke, men Fettern var som en terrier og kjempet ballen i mål. Kunne det hende at vi skulle gjenta 3 – 1-seieren fra i fjor?

Rett etter at Kampbart avanserte til 3 – 1 virket det som lufta gikk litt ut av Inter Latino, og et nytt kampbartmål lå i lufta. Alt som skulle til for å snu trenden var en dårlig markering i vårt forsvar. Reduseringen var akkurat det Inter Latino trengte for å sette inn femtegiret igjen. Resten av kampen ble i likhet med fjorårets kamp ”én stor Inter Latino-sjanse.” De flyttet hele laget 50 meter lenger opp på banen og ga ikke bartene tid til en gang å tenke. Stresset og småslitne gjorde vi mange feil i forsvar, noe som resulterte i flere store sjanser for motstanderen. I siste spilleminutt kom utligningen. Man kan si det var fortjent, men måten det kom på gjør uavgjortresultatet enda kjipere. Jeg tror det var corner og en klarering til en oransje spiller utenfor vår seksen som fyrte av et skudd. Mye klabb og babb i feltet før ballen kom i en høy slak bue inn mot Tor. Det så ut som Tor hadde kontroll, men en Inter Latino-spiller tok tak i begge skuldrene til Tor og dro han ned, før han fikk en tå på ballen som sakte lobbet inn i mål.

Jeg vil berømme dommeren som dømte meget bra denne kampen, bortsett fra den siste episoden. En annen jeg vil berømme er Øystein! Tross i en sesongoppladning preget av skade og sykdom virker det som de siste ukenes dobbeltspill for Kampbart og Vestbyen har gitt resultater. Villig vingback som turte å utfordre, og klarte det! I tilegg til at han virket mye sikrere med ball på back.

Det største problemet slik jeg ser det i denne kampen er hvordan vi forsvarer oss mot et lag som utøver høyt press, og som sender opp omtrent alle spillere på hvert angrep. Tidvis var alle tre i vår bakre rekke dekket opp når Tor skulle ta utkast. I slike situasjoner blir vi fort stresset og gjør feil. Dersom man får slått ballen langt ut med en gang i slike situasjoner er det som regel store rom for spiss og midtbane. I tillegg må vi avslutte oftere.

Alt i alt var dette en bra serieåpning. Det er berettiget å tro at Inter Latino er et av toppsjiktlagene i årets sesong. Flere utetreninger for å fikse på formen og litt kamptrening nå, så tror jeg det kan gå godt for Kampbart også i årets sesong.