Slapp gjeng vinner likevel

Nøyaktig en måned siden sist kamp. Denne tiden hadde ikke blitt effektivt brukt til trening. For undertegnedes del tvert imot. Sykdom framprovoserte en rolle som lagleder. Heldigvis skulle det ikke bli så veldig ille å stå på sidelinjen.

Keepere er sjelden sort i Trondheim. Transfere-markedet var raket for målvakter denne dagen, og ringerunder til alle man hadde observert mellom stengene ga heller ingen uttelling. Da skred Øystein fram og sa med mektig røst at han kunne vokte stengene, og det med dødsforakt og ei lita ei på inner’n. Ingen andre hadde ønsker om martyrstatus, så det ble med det.

Satelittovervåkningssystem som måler tilbakelagt distanse er ennå ikke innført i bedriftserien. Hadde dette blitt tatt i bruk denne dagen hadde nok ingeniørene lurt på om noe var galt. Et overslag gir en omtrentlig samlet tilbakelagt distanse på 3 kilometer. Og da teller jeg med de som jogget forbi på andre siden av gjerdet. Det var tydelig at begge lag foretrakk et bedagelig tempo, og dommeren klagde ikke han heller.

Det han ikke tok ut framover tok Arne Martin med seg i høyden. 1 – 0 kom etter en Fettern-corner der store B raget høyt og lenge og enkelt nikket ballen inn. Vegar gadd heller ikke springe mer enn nødvendig, og kreditterte seg med et nydelig langskudd. Arne Martin og Fettern var som Nannskog og Gunnarson, og til sammen stod de bak hele tre mål.

Toro fikk også satt to. Det første kom etter at keeperen deres tenkte at ”faen, laget mitt spiller helt rævva, jeg gjør det minst like bra selv” og dermed begynte er raid som kom seg forbi spissen vår, men som enkelt ble plukket opp av vår mann på midtbanen. Et lite langskudd senere var stillinga 4 – 0.

Øystein på sin side begynte så smått å tenke på clean sheet-bonusen som ikke utbetales så ofte. Han gikk hardt inn for oppgaven, og utførte en imponerende dobbeltredning som mange keepere høyere opp i divisjonene aldri vil klare. Dessverre måtte de få et fillemål. Håkon, som ikke hadde fått med seg dette fillemålet, unnet heller ikke Øystein bonusen, og tok derfor saken i egne hender. Med sin imponerende armstyrke var det enkel biff å dytte en reinertsenspiller over ende inne i straffefeltet. Øystein på sin side hadde fått en ånd over seg, og det var med nød og neppe at straffen gikk inn. Øystein gøtset og kastet seg så lang han var mot venstre stang, akkurat der ballen kom. Som han sa selv, hadde han hatt hansker hadde han hatt den ballen. Og det tror vi på alle mann. Kampen ble avrundet med en nydelig krossball fra Thomas som plasserte Toro alene mot keeper. En liten dragning var alt som skulle til for å være på blank.

Trass i at man flere ganger måtte springe til Obs for å hente ballen som ble sparket over gjerdet var det null sekunder overtid, og alle mann kunne spurte hjem for å få med seg finalen i Champions League, som forøvrig gikk akkurat som den skulle.