Vektere en vektklasse for lette mot barter av stål!

I likhet med Tom Nordli liker vi å prøve nye ting. Derfor har vi atter hyret inn gjesteskribent Risanaldo. Vi får se om hans engasjement vil bli like kort som Toms, eller om han vil få en fast plass blant anerkjente og veletablerte referenter. Værsågod Øystein!

Det var stilt store forventninger til denne kampen. Et sultent Kampbartlag trengte en seier for å henge med i kampen om opprykk, etter et surt poengtap på overtid i forrige kamp mot Tine. Securitas, et lag vi for øvrig slo 4-2 i fjor, skulle vise seg å bli en tøff hindring på veien mot tre poeng…

Kampbart valgte denne gangen å stille med et mer fornuftig antall spillere, for å unngå byttestafetten som forrige kamp utviklet seg til å bli. Håkon Don Hyldmo, krumtappen i forsvaret, måtte melde pass etter å ha pådratt seg en lei skade på oppdrag for Vestbyen. Dette var imidlertid ikke noe problem da taklingsmitraljøsen fra Hitra, Alf Kvalvik, sto klar til å steppe inn i hans sted. Framover hadde vi flere alternativer, da de trofaste løsbartene Rune og Åsmund igjen meldte seg til tjeneste. Som en ekstra bonus var Alex tilbake i rød-svart for første gang på over to år! Og som ikke det var nok dukket gammelbarten Lars også opp, dog bare som tilskuer.

Kampen begynte lovende for våre helter. Forsvaret virket bunnsolid fra start. Evigunge Fetteren løp som et kulelyn både fram og tilbake, Alf taklet hardere enn sin egen skygge, og Håvard eide luftrommet med skjegg og autoritet. Securitas ga ikke ved dørene de heller, ikke overraskende viste de seg å være et fysisk sterkt mannskap. Likevel begynte Kampbart å tilrive seg et overtak i kampen. Gjennombruddet kom etter et langt innkast fra Øystein, der Vegar klarte å ta ned ballen, holde oppasseren sin på avstand, snu seg og smelle ballen forbi keeper fra kort hold. En sterk prestasjon, og fortjent ledelse! Etter dette åpnet kampen seg noe, og flere brukbare bartesjanser fulgte. Arne Martin var farlig frampå flere ganger, men ballen ville ikke i mål.

Securitas hadde en stjernespiller. Det var en slepen kar med bukkeskjegg, blå nickers og sko. Kort tid før pause broderte han seg gjennom forsvaret på venstresiden, og fant etter hvert en lagkamerat som kunne score alene med Tor fra kort hold. 1–1 til pause…

Andre omgang startet med bra press fra Kampbart sin side. Eirik tok balletak på midtbanen til Securitas, og Rune og Vegar var en konstant trussel med sine kjappe føtter. Flere gode sjanser ble skapt, men så gikk det brått veldig galt. Er faktisk litt usikker på hvordan målet kom, men Kampbarts for dagen store fanskare (tre) måtte skuffet konstatere at ballen plutselig lå i nota og Securitas var i ledelsen med 2-1. Kanskje ble Kampbart oppildnet av motstandernes dyriske brøl da de feiret målet, i hvert fall økte vi tempoet ytterligere. Vekterne begynte å henge med hodet. Den nevnte stjernespilleren fikk stadig mindre aksjonsradius. Det tok ikke veldig lang tid før dette presset ga uttelling. Etter en periode der vi hadde beleiret motstandermålet, var det tilslutt midtbanekjempe Eirik Ask Straalberg som fikk kranglet ballen over streken i duell med halve Kina (føltes det som). Lagkameratene og publikum knyttet nevene i triumf og ante håp om en klassisk snuoperasjon.

Etter dette var det liten tvil om hvilket lag som hadde mest lyst på seieren. Securitas hadde et par frispark fra farlig posisjon, men ikke mye mer å by på. Første gang sto muren der den skulle, og da de prøvde seg i keeperhjørnet ville ikke Tor leke butikk. Muskuløse men trette legger orket ikke lenger å ta returløpene, og Kampbart hadde noen fete kontringssjanser før avgjørelsen til slutt falt. Etter fint kombinasjonsspill kom Vegar seg løs på høyresiden. 45 grader lenger ut lå superinnbytter Åsmund og vaket med sin lange, hengslete kropp Da han fikk ballen var han ikke sen å be, men satte ballen lavt og hardt under keeper. Gåsehud… Ekstase…

Ennå var det litt igjen å spille, men et slitent Securitaslag maktet ikke å skape det helt store. Man var nærmere 4-2 enn utligning, men kampen ebbet ut med ettmålsseier. Kampbart kunne slippe jubelen løs etter en livsviktig seier i jakten på et opprykk! Etterpå var alle enige om det hadde vært en profesjonelt gjennomført kamp, der forsvaret hadde stått fram som tryggere enn på lenge. Dagens dommer ble også trukket fram som god, han var konsekvent og hadde glimt i øyet! Ennå er det to kamper igjen av 2008-sesongen, men vi kan allerede nå slå fast at Kampbart igjen har hatt nivåhevningen på en utmerket måte og framstår som et sterkere lag enn noen gang. Er vi også rede til å ta steget opp i 2.-divisjon? Den som lever får se…