En fortjent uavgjort

To minutter før kampen skulle begynne så det ikke veldig lovende ut. Det stod to røde lag uten vester på banen, dommeren var det ingen som hadde sett, og det var kanskje på grunn av det var kun én lysmast som fortrengte bekmørket. Heldigvis hadde vi tatt med oss Jon-Ivar, og han tok på seg dommeroppgaven etter minimalt med mas. Han hadde kanskje gått og drømt om akkurat denne muligheten, for på magisk vis dro han opp en fløyte fra lomma. Da Tine Heimdal også fant en pose med vester var det klart for kamp.

Selvtilliten hadde ikke blitt dårligere av at vi knuste Nidaroskameratene forrige uke, og vi var tidvis seks mann i angrep. Dessverre rotet vi bort selvtilliten en plass like utenfor egen sekstenmeter. Det var mye rot, og spillet satt dårlig. Likevel holdt vi Tine på avstand. En av grunnene til at ting ikke gikk som de skulle kan være at vi stilte med 14 mann! Flere kokker rett og slett.

Uttellingen iløpet av denne kampen kan sammenlignes med nordlandkommunenes investeringer gjennom Terra. Rævva. Vi burde rykket ifra og holdt oss der. Istedet lot vi Tine være med på leken og utligne i siste minutt. Jeg har ikke lyst til å skrive mer om denne kampen, bortsett fra at vi slo Tine 12-2 i fjor, og at de nå ligger nest sist på tabellen med to uavgjort….