«Bohemene» fra Trondheim øst sto på andre side av banen denne vårdagen på Lade kunstgress. Svartlamon var ikke et nytt bekjentskap for de av oss med god husk. Inneserien vinteren 2004-05 ga oss to tap mot denne gjengen og det burde vi vel ha revansjert, men det så mer ut som om det var så mange kamper siden at vi hadde glemt hva vi skulle revansjere.

Kampens fløyteblåser var særdeles opptatt av å starte kampen både 5 og 10 minutter før oppsatt tidspunkt. Undertegnende drøyet derfor tid i god sør-europeisk ånd ved å skifte til kamprustning. I mellomtiden kom det heldigvis mange nok til at kampen kunne starte med en konstellasjon av barter og lausbarter, og undertegnede på benken med plagsomme lysker. Sent oppmøte til tross så ble antallet slagkraftig etterhvert og Kampbart mønstret 10 mann. Selv om alle ga alt i blod og svette så viste det seg å være et mindre samspilt Kampbart enn på en stund.

Svartlamon hadde tross alt rykket ned fra 1. divisjon i fjor og burde derfor anses som favoritter til seriegullet i år, men dette var deres første kamp for året og det var ingen grunn til å bli redde for deres ferdigheter selv om vi tok heisen opp og dem den ned i fjor. Spillet var litt upresist i starten, men når vi begynte å komme inn i det så ble Alf brutt på et ordentlig Hoftun-raid og Svartlamon var nådeløse og sendte ballen forbi Tor i kassa til 1-0. Før pause ble det på 2 og 3.

I andre omgang måtte vi stå høyt for å prøve å presse fram situasjoner som kunne gi oss noen mål, men som kjent i fotball så bruker høyt press å føre til kontringer og mål for motstanderen. På 4-0 var håpet om poeng ute, så da var det bare å gi alt for æren. Et selvmål av Svartlamon pyntet litt i protokollen, men straks var det nytt mål fra andre kanten. Pinlige siffer måtte begrenses og i denne perioden tok vi over banespillet og spilte rundt Svartlamon. Da var det lett å se at de på ingen måte var noen overmennesker og absolutt fullt mulig å spille på høyde med.

Med rundt om ti minutter igjen og spille så avsluttet Svartlamon et angrep med en sterk heading ned mot høyre stolpe. Tor var nede som Gordon Banks mot Brasil i 1966 og reddet, men dessverre så ble håndleddet til Tor brukket i den situasjonen og undertegnede måtte ta sine første Kampbart-minutter for sesongen i mål. De siste 10 minuttene var motstanderen ufarlige, vi reduserte en gang til ved Stigen, men rett før full tid så fikk de et tullemål som følge av dårlig markering og antakeligvis slitne kropper.

2-6 tap mot Svartlamon var antakelig litt i meste laget, men det går rykter om at de stilte med en gammel hockeykeeper i mål som absolutt kunne sine saker og ikke minst Ronny Støbakk på midten. For de som ikke kjenner til sistenevnte, så spilte han en del A-kamper for Rosenborg i de glade år rundt 1994 og 1995 før han tok veien til Strindheim og ble med de ned fra Tippeligaen etter at de tross alt hadde grisebanket Viking 6-3 med Gøran Sørloth på feil side av banen.

Svartlamon, vi snakkes igjen, og da blir det revansj!