For en dramatikk! For et sluttresultat! Oppgjøret mellom Kampbart og Visma FC hadde alt man kan ønske seg fra en fotballkamp. Kampbart kom under flere ganger, men viste ukuelig moral ved å komme tilbake hver gang. Spørsmålet var om det også kunne holde til sesongens første seier?

Det var et fryktinngytende Kampbart-lag som møtte til kamp, kraftig forstreket i forhold til forrige kamp mot Svartlamoen. Alle de gamle bartene som er disponible for tiden stilte. Dette inkluderte også Håvard. Han hadde hatt turen sørover noen dager før, og måtte ofre store pengesummer for å ta et sent fly nordover igjen slik at han rakk å få med seg kampen. Også lommeboka må blø for rødt og svart, det er noe alle vet. Den leie skaden på keeper Tor førte til at det ble gjensyn med en gammel kjenning i buret; vår alles Brørs!

Kampbart fikk en pangstart på kampen. Før et minutt var spilt var det Thomas K. som fikk æren av å score sitt først mål for klubben. Dessverre varte ikke gleden lenge.  Et tilsynelatende uskyldig innlegg fra Visma snek seg rett i mål, og dermed var vi like langt. Kampbart tok tak i kampen, og det tok ikke langt tid før Eirik hadde sendt laget i ledelsen igjen. Et hurtig utkast fra Brørs havnet dessverre hos en motspiller, og dermed var det igjen «status ku» som de sier. Igjen var det Eirik som skjøt Kampbart tilbake i ledelsen, da han kom på en av sine utallige løp i kampen. Heller ikke denne gangen skulle det vare, da Visma satte to mål på kort tid før pause, først på corner, så på frispark. 3-4 ga ikke noe godt bilde av kampen, men like forbannet var dette pauseresultatet.

I pausen ble Kampbart enige om å legge om til en aggressiv mann-mot-mann-strategi. Dette var uvant i forhold til sonespillet som er vanlig for laget, men det ga unektelig meget gode resultater. Eirik scoret nok en gang etter en periode med beleiring av Visma-målet. Og forbløffede motspillere ga uttrykk for at «de rundspiller oss»! Undertegnede serverte en Stensaas-tversover i farlig område og forærte Visma et mål, men Kampbart ga ikke opp det voldsomme presset av den grunn. Laget spilte ellers så godt som feilfritt i denne omgangen. Eirik(!) utlignet med ca. fem minutter igjen på klokka, og derfra og inn ble det nytt stormløp mot Visma-målet. Tilslutt var det Fettern, som brukte alle sine 30+ år med rutine da han kom alene, ventet ut keeper, og fant luka mellom to forsvarere som sto på streken. 6-5! Kampbart hadde snudd det! Benken var naturlig nok i ekstase. En høydramatisk kamp hadde gitt årets første trepoenger.

Du som leser dette savner kanskje en nærmere beskrivelse av målene til Eirik. Jeg sparte denne av den grunn at alle fire målene var mer eller mindre like: Eirik brøyter seg fram fra midtbanen, tråkler seg forbi et par forsvarspillere, avslutter lavt og hardt i mål fra like utenfor sjumeteren. Jeg har sjelden sett én mann skape så mange sjanser i en enkelt fotballkamp, hatten av for Askeladden! Resten av laget gjorde også en formidabel innsats, defensivt hadde vi full kontroll i andre omgang, og en noe kamprusten Brørs lignet mer på sitt gamle jeg etter hvert. Man kan innvende at seieren burde vært større ut i fra spill og sjanser, men det er ikke mye som slår det å avgjøre en fotballkamp like før slutt på den måten, eller hur?