De fleste er nok litt spente hver gang det er Kampbart-matchdag, men denne anledningen var likevel noe utenom det vanlige. Kampbart skulle, som man sier det i Monopol, «bare på besøk i fengsel». Nå skulle våre karer altså bevege seg innenfor murene på kretsfengselet for å møte de innsatte på Tunga til edel kappestrid på fotballbanen. Det var med en smule ærefrykt at Kampbart-laget i samlet tropp gikk inn gjennom de illevarslende fengselsportene. Spørsmålet var; ville det bli like lett å slippe ut igjen?

Da vi først kom innenfor murene viste det seg at det ikke var like skummelt som vi hadde trodd. Vi ble også beroliget av dagens dommer, som for øvrig var en snedig og trivelig skrue. De var heller ikke så strenge med identifikasjon som vi hadde fått inntrykk av. Bare den av oss som så mest kriminell ut av oss, Håvard, trengte å gi seg til kjenne. Resten av oss kunne for alt de visste ha vært en skvadron med selvmordsbombere! Likevel ble vi altså geleidet til grusbanen på anlegget, et underlag de fleste av oss ikke har spilt på på en god stund. Bortskjemte som vi har blitt med kunstgress, skulle det vise seg at underlaget skapte visse problemer for oss.I det minste hadde vi noe å skylde på for alle de brente sjansene som skulle følge…

Fengselsfuglene viste seg å være en likandes gjeng, og vi ble ønsket pent velkommen da vi ankom arenaen. Da hadde vi imidlertid somlet sånn at vi bare hadde tre minutter på å varme opp. Kanskje var det en kombinasjon av dette og den nevnte banen som gjorde at Eirik ukarakteritisk mistet ballen i farlig sone, og fengselet fikk score kampens første mål etter kun et halvminutt. Kampen åpnet litt nervøst for Kampbarts del. Kanskje hadde vi litt for mye respekt for våre motstanderes bakgrunn? Undertegnede tenkte i hvert fall tanker om at det å gå hardt i dueller med dem kunne føre til ukontrollert vold i gjengjeld, som dommeren neppe ville vært i stand til å stoppe. Denne frykten viste seg snart å være ubegrunnet; fengselet var ikke noe stygtspillende lag på noen måte. Kampbart tok stadig over mer av spillet, uten at vi klarte å skape veldig store sjanser. Vi spilte oss fint fram i angrep, men ble ofte litt upresise på del berømte siste tredelen av banen. Slik hadde det seg at det fortsatt sto 0-1 til pause.

I andre omgang bestemte Kampbart seg for å spille mer pågående og aggressivt, og ikke være redd for å løsne skudd. Denne strategien fulgte vi da også, men skuddene satt ikke der de skulle. Mange av dem ville nok kommet ned med snø på hvis årstiden hadde vært en annen. Til slutt skulle målet likevel komme. Arne Martin kastet langt fra venstre, og Eirik kom løs på bakerste stolpe og headet kontrollet i nettet. En svært fortjent utligning på det tidspunktet! Derfra og ut ble det et stormløp mot Tunga-målet. I forsvar hadde vi god kontroll, selv om spissen deres nok veide like mye som Håkon og Øystein til sammen. Dagens keeper-vikarer Jon-Ivar, (1.omg.) Håvard og Håkon (en halv omgang hver) hadde en takknemlig jobb og ble ikke satt på noen særlige prøver.  Tilsutt skulle også det forløsende vinnermålet komme. Øystein tok et kjapt kast inn bak forsvarrekka til fengselet, og Eirik dukket nok en gang opp og styrte ballen kontrollert forbi keeper. Dermed fortsetter han den imponerende scoringsorgien som denne sesongen til nå har vært. Etter dette kan vi trygt si at det var nærmere 3-1 enn 2-2. Flere Kampbart-spillere brente 100%-sjanser som de nok hadde fått mareritt om hvis resultatet hadde blitt et annet. Sånn gikk det heldigvis ikke, da dommeren kort tid etter blåste av kampen. 2-1, og en meget vikitg seier for å ta steget bort fra bunnstriden for alvor.

Laget viste stor fightervilje i en kamp der ting ikke gikk på skinner, og hevet virkelig spillet i andre omgang. Fengselet tok tapet med fatning, og vi fikk også forlate området uten problemer. Kampbartgutter har som kjent rent rulleblad og bare melk i glasset! Før sesongen satte vi oss som mål å befeste posisjonen i 2.-divisjon. Hvis vi fortsetter å vise samme innsats og «attityd»Â som i de to siste kampene, er jeg ikke i tvil om at vi vil nå dette målet!