Inter Latino. Navnet gir gode assosiasjoner for de fleste barter, og mange vil trekke fram kampen mot dette laget høsten 2007 som et av de store høydepunktene i bartehistorien. Vi vant 3-1 og sikret med det langt på vei vårt første seriegull. Fjorårets kamp mot samme lag huskes ikke med like stor glede. Den gangen reddet Inter Latino 3-3 på overtid med en scoring av den meget tvilsomme sorten. Alt lå dermed til rette for a 2009-sesongens oppgjør skulle by på like stor dramatikk.

Kampbart stilte noe svekket til kamp også denne gangen. Fravær og skader hadde ført til at vi prøvde å få kampen flyttet, noe Latino dessverre ikke gikk med på. Dermed var det med de nye reglene ikke annet å gjøre enn å stable et lag på beina og komme seg utover til Lade. Eirik og Alex meldte seg til tjeneste selv om begge var halvskadet, og Brørs ble overtalt til å gjøre en ny opptreden i målet. For å komplettere laget ble to helt ferske barter, Jan Martin og Addi, vervet. Nå begynte laget å se rimelig slagkraftig ut likevel!

Kampen begynte også meget lovende. Kampbart spilte seg enkelt fram i angrep mot et latino-lag som hadde dårlig press og virket usikre bakover. 1-0 kom da Øystein kom på raid oppover fra høyrebacken, dro av et par motspillere, og spilte gjennom Fettern som chippet elegant forbi keeper. Kampbart var effektive, og fikk snart 2-0 etter nydelig entouch-spill mellom  Arne Martin, Fettern og tilslutt Eirik som avsluttet det hele. 3-0 skulle også komme, da en oppmerksom Fettern snappet et dårlig oppspill i forsvaret deres og plasserte sikkert forbi keeper i motsatt hjørne. 3-0 var noe flatterende, men like fullt hadde Kampbart åpnet best og tatt Latino på senga. Dessverre skulle det ikke vare til pause. Latino tok seg kraftig sammen etter dette. De begynte å løpe mer og å presse høyere, blant annet ved å ta ut backene på utspill. Dette skapte praoblemer for Brørsen, som ikke var klar over alle de merkelige reglene for utspill som finnes i bedriftsserien. 3-1 kom på verst tenkelige måte, da Rune ble truffet av et innlegg og ikke kunne forhindre at den gikk i mål. Like før pause kom også 3-2, også denne gangen på et tilsynelatende ufarlig innlegg. Psykologisk viktig for Latino, og veldig unødvendig fra vår side.

Andre omgang startet med et offensivt Inter Latino på jakt etter utligning, og et Kampbart som la seg mer bakpå. Store sjanser ble det ikke skapt, og det så ut til at Kampabart hadde rimelig god kontroll helt til det gjensto ti minutter. Kollapsen som inntraff da er vanskelig å forklare, kanskje skyldes den rett og slett at folk var slitne, og at flere spillere var småskadet. Uansett scoret Inter Latino tre mål i rask rekkefølge, hvorav de to første må gå under markeringsvikt. Det siste målet kom på en kontring etter at Kampbart hadde presset opp med mange folk. Brørsen kom ut for å fange et langt oppspill, men ble regelrett løpt ned at Latinos spiss. Dommeren innrømmet etter kampen at det skulle vært frispark, men der og da var det lite å gjøre med saken. Uansett var det veldig hjerteskjærende for undertegnede å stå på sidelinja på slutten av kampen bare for å se poengene ryke. Jeg vil ikke nøle med å utnevne dette til et av de bitreste tapene i barte-historien.

Likevel, merkelig nok, går livet videre, og tre poeng vunnet eller tapt spiller liten rolle når man tenker på hvor stort universet faktisk er, og alt som finnes mellom himmel og jord. Kampbart vil komme sterkere tilbake over sommeren, og vi har i det minste vist at vi er verdige spill i 2.-divisjon. Fenomenet Kampbart består, selv om det har vært større fravær av faste spillere denne sesongen enn tidligere. Ingen spillere er større enn laget, men samtidig er ingen spillere for små for laget. Med disse visdomsordene vil vi på kampbart.com ønske alle spillere og fans en velsignet sommer med pøls, pils, baill og bart!