Endelig var sommerferien over for Kampbart, og hva passet vel bedre enn å innlede høstsesongen på nye Eberg bedrift med kamp mot topplaget Turbo FK? Ikke vet jeg, men heldigvis var det nettopp dette vi skulle innlede med! Kampbart stilte med et frygtinngytende mannskap, der Håvard også hentet ned nordfra for sin første opptreden for på en god stund. Tor hadde brukt ferien til å lege sin skadede hånd, og var nå spilleklar igjen. For å støtte laget dukket en rekke spilleuføre gammelbarter opp på sidelinja, og Lars hadde attpåtil ordnet med taktikk-tavle til laget. Det viste seg at denne økte fotballforståelsen til Kampbart-spillerne ytterligere noen hakk. Alt lå til rette for et klassisk oppgjør mot den svartkledde gjengen fra Turbo.

De nye banene på Eberg, som fra nå av skal være bedriftfotballens storstue i Trondheim, viste seg å holde meget god standard. Med samme kunstgresstype som vi er vant med fra Hammersborg kan det gi oss en fordel i høstens kamper! Kampen kom igang, og det åpnet med et visst trøkk fra Turbo sin side. De stilte med flere lettbeinte sør-amerikanske spillere, noe vi i Kampbart ofte har slitt med opp gjennom årene. Litt mot spillets gang var det Kampbart som scoret først. Eirik kriget ballen i mål etter en corner som førte til klabb og babb i feltet. Etter dette kom Turbo stadig sterkere. De var både kvikke og samspilte, og det viste seg vanskelig å hindre dem avslutninger på mål. Tor gjorde en heroisk innsats, og hindret flere opplagte sjanser. Likevel skulle det ikke holde lenge. Turbo puttet tre relativt kjappe mål, som ingen egentlig kan klandres for. Kampbart var i høyeste grad med i kampen også i denne perioden. Det var relativt jevnt i spill, selv om Turbo skapte fleste sjanser. Lagene gikk til pause på 1-3, noe som var litt skuffende, men slettes ikke håpløst.

Andre omgang startet på best mulig  måte. Arne Martin snappet en løs pasning, stormet mot mål, og vridde ballen elegant i lengste hjørne. Det var faktisk tanksenterens første mål for sesongen, men vi spår at ketchupflaske-effekten er nært forestående! Nå var det kamp igjen, og dette målet ble etterfulgt av en meget sterk Kampbart-periode. Mange angrep ble skapt, Eirik og Håkon drev laget bakfra, angrepsspillerne jobbet som gamper etter hver ball. Da skjedde det som ofte skjer; mot spillets gang scoret plutselig Turbo ut av ingenting. Det var deres første sjanse i andre omgang. En slik moralknekker kunne vært slutten på kampen, men Kampbart gir ikke opp så lett! Vi fortsatte å rulle i angrep og kom flere ganger alene med keeper. Intensiteten i kampen økte, Jon-Ivar pådro seg gult kort for en «profesjonell» neddragning som hindret kontring imot. Etter hardt press fikk Kampbart lønn for strevet, Arne Martin styrte et innlegg fra venstre i lengte hjørne, og dermed var vi med igjen. Kampbart luktet poeng, og da er detalltid godt å ha en målfarlig Åsmund på topp. Med sin lange kropp smøg han seg mellom to motspillere, fikk dem til å kollidere med hverandre, snirklet med seg ballen rundet keeper, og løp den inn i det tomme målet. Det var en scoring som oste vilje og innsats, og supporterne trodde nesten ikke sine egne øyne. Alt så lovende ut, men dramatikken var langt ifra over.

Tor fikk et hardt skudd på seg som han reddet greit, men hånda ga etter igjen. Dermed måtte han ut med skade. Jon-Ivar meldte seg igjen til tjeneste som keeper, noe som reduserte Kampbart til én innbytter. Den nye keeperen ble øyeblikkelig stilt på prøve. Forvirring med posisjoner og Tors skade overveldet Håvard så mye at han ga ballen rett til Turbos spiss som kom alene med Jon-Ivar. Keeper-vikaren reddet glimrende. Kampbart fortsatt presset, og ti minutter før slutt skulle uttellingen komme. Et fint opprullet angrep endte hos Øystein som kom på løp opp fra venstrebacken. Han brukte et touch til å få kontroll før han murte ballen opp i nærmeste kryss. Kampbart var i ekstase! For et viktig mål det kunne vise seg å bli. De siste ti minuttene av kampen ble en shaky affære, der det meste dreide seg om å holde ballen borte fra straffefeltet vårt. Det lyktes vi ganske bra med, og Turbo klarte ikke å skape de klare mulighetene selv om de hadde ballen mye. Dermed endte det 5-4, og tre meget viktige poeng var sikret! Hvem hadde trodd det da vi lå under 4-2 midt i andre omgang, og attpåtil mistet keeperen vår?

Jeg få få berømme innsatsen til laget i denne kampen. Alle løp til siste slutt, selv om vi hadde lite folk å bytte med. Turbo hadde fem innbyttere, men klarte ikke å dra nytte av denne fordelen. Evnen og viljen til å snu slike kamper er absloutt til stede, det var vi vist både denne og tidligere sesonger. Likevel vil jeg si dette er en av de beste seirene jeg har smakt. Grunnen er at vi møtte et godt lag som vi måtte jobbe hardt for å slå. I 7-6 -kampen mot Visma møtte vi et ganske svakt lag som vi ga bort alt for mange enkle mål til. Denne gangen presterte vi meget godt både offensivt og defensivt. Det må også nevnes at en av motspillerne var en Astor*-spiller undertegnede ikke har særlig sansen for. Banen, fansen, kveldens gode dommer; alt dannet en flott ramme rundt kampen. Med dette spillet og denne innsatsen tror jeg vi skal sanke mange trepoengere utover høsten! Noe (tabellen? intuisjon? Drillo?) sier meg at vi er ferdig med mange av de verste lagene allerede. Om ikke annet har vi bevist at vi har livets rett i 2.-divisjon, og vel så det. Så gjenstår det bare å ønske god bedring til Tor, som dessverre blir ute hele høstsesongen. Han kommer til å bli savnet, men jeg kan røpe at hjulene allerede spinner med tanke på å hente en erstatter på lån. Vi går en spennende høst i møte!

*Måtte bare ha med en liten tirade mot Astor her. Hva er det med denne klubben? Er den en koloni for vestkant-Oslo? Usympatiske jålegutter med rosa pannebånd er i hvert fall i flertall, og trenerne har hverken peiling på fotball eller folkeskikk. Er evig glad Kampbart ble stiftet da det ble, ellers kunne jeg funnet på å gå til denne klubben. Heldgvis ble det ikke sånn, og nå har de vist sitt sanne ansikt! Forresten så står det i klubbreglene at du må ha langt, fettete hår, hårbånd, gå med boblejakke om sommeren og ha sokkene utenpå buksa. Du må også ta sol gjennom hele vintersesongen. På hvert årsmøte oppfordres det til generell «nastyness» fra alle medlemmer, noe som etterkommes i stor grad av senioravdelingen. Ungene er en annen sak, de vet jo ikke bedre! De innrulleres i et ondt system som etter hvert vil viske ut grensene mellom rett og galt. Nei, sats heller på Vestbyen. En sunn klubb med stødig økonomi og et seniorlag som opptrer som forbilder for de yngre. Og når du er gammel nok; gå inn i Kampbart, en fotballfamilie der alle er velkomne, og der hårvoksen droppes til fordel for bartevoksen.

</tirade>