Kampbart ville bygge videre på sin sterke resultatrekke fra de siste kampene, men nå ventet en tøffere test. Et storseire mot seriens to bunnlag skulle vi nå møte Isfjord Packers, et lag med positiv statistikk. Det borger jo som vi vet for kvalitet i andredivsjon. Kampbart stilte igjen med keepervikar Alf, og Alex tilbake etter langvarig skade. Publikum hadde sviktet oss denne gangen, noe som var ganske forståelig været tatt i betraktning.  Det var virkelig en kald og ufyselig kveld på Eberg, og spørsmålet var om det ville påvirke spillet?

Til å begynne med virket det sånn. Åpningen på kampen var rotete, og Kampbart fikk ikke flyt i pasningsspillet som vi har gjort de siste kampene. Ballen gikk fort på den sleipe banen, og satte krav til en presisjon som vi ikke klarte å oppnå i denne kampen. Isfjord viste seg som et kompakt defensivt lag, mye bedre organsiert enn de to forrige lagene vi har møtt. Heller ikke de fikk til stort framover, men tok livevel ledelsen på et langskudd som gikk stang inn. Alf var sjanseløs på den. Kampbart tok nå mer tak i kampen og begynte å få mange skudd på mål. Det viste seg snart at keeperen nok var Isfjords matchvinner. Han var rett og slett meget god, og klarte å slå unna samtlige skudd uten at Kampbart fikk tak i returene. I stedet gikk Isfjord opp i 2-0 på sin andre sjanse i kampen. Undertegnede kan ærlig talt ikke huske målet, men tror det kom som en følge av feilpasning bakfra og brudd. Med comeback-kampen mot Turbo friskt i minne ga ikke Kampbart opp. Flere sjanser ble skapt, pasningene begynte å sitte noe bedre. Kort tid før pause kom endelig gjennombruddet. Fettern raidet venstresida fra sin backposisjon, og la flatt inn til Arne Martin som kunne bredside i åpent mål. Dermed var det kamp igjen da dommeren blåste til pause.

Andre omgang var virkelig frustrerende! Ballen befant seg rundt Isfjords straffefelt stort sett hele tiden, men ville ikke i mål. Man traff kyssfestet, stanga og medspillere som prøvde å hoppe unna, men mellom stengene maktet man ikke å plassere ballen. Keeper presterte en rekke mirakuløse redninger, og så skjedde det som måtte skje. Isfjord kontret. Kampbartforsvaret var uheldig, og etter pingpongspill i feltet havnet ballen i mål via Alf. Et meget ubeleilig mål, og en skikkelig moralknekker. Igjen må jeg rose laget for ikke å gi opp, men igjen var de berømte marginene imot oss. Helt på slutten ble det ny kontring. Spissen til Isfjord hadde lagt seg igjen på topp og kom helt alene med Alf. Sånt skjer når man må presse høyt, og vi gjorde i det minste et ærlig forsøk. Dette var en nei-dag for Kampbart, og det er noe alle lag har en gang i blant. Kampfri den kommende uka vil nok gjøre godt, så regner jeg med at overskuddet og vinnerviljen er tilbake mot Sintef. Sintef og Eberg bringer vel frem dårlige minner for mange spillere, men nå får vi endelig sjansen til å begrave de spøkelsene en gang for alle…