Sesongens nest siste kamp skulle gå mot serielederen Bånnski FC. Denne drikkeglade gjengen hadde radet opp seire så langt og sto kun med ett tap så langt. Kampbart var også godt gående, og snuste fortsatt på medaljer og med litt hell kanskje også en opprykksplass. Alt lå til rette for et spennende oppgjør, i drivende ufyselig regn og bikkjekalde forhold på Eberg…

Kampbart stilte sterkt med ni mann. Av de faste manglet vi Jon-Ivar, og Arne Martin som måtte forsørge sin voksende familie. Håvard var derimot tilbake, denne gangen for godt, og gjorde comeback. Igjen var Øystein L.S. hyret inn som keeper, og han håpet på litt mer å gjøre denne gangen enn i de to foregående kampene han hadde spilte for oss. Igjen måtte vi spille på banen nærmest skråningen, og mye tid ble også denne gangen brukt på ballhentingen. Likevel klarte Kampbart å legge et visst press på Bånnski i åpningen, og vi kjørte dem etter hvert ganske kraftig. Åpningen kom da Håkon mottok ballen på midtbanen og bestemte seg for å klemme til. Skuddet duppet rett foran keeper og spant på det glatte føret, dermed gikk det rett i mål! Fortjent ledelse på dette tidspunktet. Bånnski spilte ikke som noen serieleder i dette oppgjøret. De virket som en samspilt gjeng med en del litt eldre spillere enn det vi har. De var tøffe i duellene, men manglet Kampbart sin løpsstyrke og ro med ballen. Vi fortsatte å presse på, og ble belønnet med et herlig mål kort tid før pause. Etter samspill mellom Øystein, Eirik og Kristian på høyre kom Kristian gjennom på kanten og slo lavt inn i feltet der Fettern kom susende på et mektig løp helt fra motsatt back, han møtte ballen på første stolpe og skled den inn. Et fantastisk mål som oste både innsats og presisjon fra alle involverte! I slutten av omgangen kom Bånnski litt mer med, og Øystein ble tvunget til å utføre et par dugelige redninger. Likevel kom det litt ut av det blå da Bånnski fikk målet de sårt trengte. Den storvokste spissen deres fikk drømmetreff med venstra og limte ballen opp i motsatt kryss fra skrått hold etter en corner. Dermed var det kamp igjen, men Kampbart lot seg ikke affisere av dette. Vi tok kontroll igjen og 2-1 til pause ga et riktig bilde av kampen. Totalt sett hadde det vært skuffende lite å henge fingrene i for Øystein i mål.

Andre omgang startet med Kampbart i førersetet igjen. Vi skapte en rekke muligheter da vi fikk brudd på midten og Bånnski ikke maktet å følge løpene våre framover. Håvard var nær scoring i comebacket da han skjøt i stanga etter å ha jaget en tilsynelatende håpløs ball. Åsmund, Eirik og Kristian hadde også sjanser der de kom nesten alene med keeper. Det viktige målet skulle komme, men neppe på en måte noen hadde tenkt seg. En lang ball fra Håkon mot Fettern som hadde gått på løp til lengste stolpe. Fra nesten død vinkel fikk Fettern hodet på ballen og headet i bue over keeper og ned i motsatt kryss. Et kunstverk av et mål fra spilleren som bare blir bedre med årene! Den endelige spikeren i kista ble satt da Kristian snappet opp en lang klarering fra Håvard og spilte videre til Eirik som satte ballen rutinert i mål. Etter dette hadde ikke Bånnski veldig mye mer å by på. Seieren burde strengt tatt blitt større, men vi gjennomførte igjen en veldig solid kamp der vi trillet rundt med motstanderen og holdt ballen fint i laget. Defensiven fungerte igjen godt, det sprer trygghet å ha en toppkeeper bakerst som man kan stole på. Da dommeren blåste kunne vi konstatere at Bånnski hadde gått på sitt andre tap for sesongen, og at Kampbart hadde tatt enda et steg nærmere toppen i 2.divisjon.

Nå er mulighetene der foran siste kamp for å sikre en medaljeplass, noe få hadde drømt om første sesongen etter opprykket. Nasty Moves blir en ny tøff motstander i siste kamp, men hvis laget leverer like bra har vi utvilsomt gode sjanser også i den kampen. Fotballsesongen går mot slutten, men jeg synes formen Kampbart har vist denne høsten kanskje er den beste i lagets historie. Husk at lagene vi møter nå er betydelig bedre enn i tidligere sesonger. At vi har klart å gjenskape prestasjoner på et høyere nivå og vokst med utfordringene, det er noe vi bør ta med oss videre. Det vitner om et lag som er i stadig fremgang, med spillere som vokser for hvert år, både i prestasjonene på banen og som mennesker…