Det var duket for en real thriller i sesongavslutningen for Kampbart! Med seier mot Nasty Moves ville muligheten fortsatt være tilstede for å kapre en andreplass i avdelingen. Om det kvalifiserer for opprykk er det vel ingen som vet, men det ser i hvert fall fint ut på papiret! Dagens motstander var imidlertid ikke til å kimse av; Nasty Moves lå like bak oss på tabellen og kjempet også de om opprykk…

Nasty Moves stilte et forsterket mannskap mot Kampbart, noe tidligere gjestespiller hos oss, Anders Meli, hadde lovet skulle skje. Minst én motspiller vites å spille for Sverresborg senior, noe som også tilførte en dråpe lokalrivalisering i miksen. Som vanlig var været lite innbydende da Kampbart skulle i aksjon. Det sluddet og var generelt ufyselig, men etter hvert tittet faktisk sola fram! Heldigvis slapp vi denne gangen å spille på banen som grenser mot skråningen, så lite tid gikk med til ballhenting denne gangen. Det sleipe, glatte føret skulle derimot skape problemer for en rekke spillere, da det var en utfordring bare å holde seg på beina. Nasty Moves utnyttet til det fulle at Kampbart virket å være på hæla i starten, og de var frekke nok til å score på kampens to første angrep. Måten de broderte seg gjennom forsvaret på lovet slettes ikke godt, det var tydelig at denne gjengen hadde bakgrunn fra futsal og kunne sine saker godt. Da dette skjedde hadde allerede Øystein mistet fotfestet på det glatte føret og tråkket over, og måtte dermed ut med skade. Kampbart stilte som vi stort sett har gjort denne høsten med to innbyttere. En av dem var Alex som gjorde comeback etter en trøblete sesong med skader. For å gjøre situasjonen enda vanskeligere ble Håvard stemplet stygt i leggen. Motspilleren ble belønnet med gult kort, mens også Håvard måtte ta telling på sidelinja. Til tross for dette kjempet Kampbart seg tilbake i kampen. Vi fant bokstavelig talt fotfestet bedre, og Nasty Moves klarte ikke lenger spille seg gjennom med småspill. Reduseringen vi fikk var av det mer heldige slaget. Eirik kastet langt fra høyre, og Arne Martin fikk hodet på ballen. Den gikk via skulderen på en motspiller, noe som gjorde keeper sjanseløs. Vi var med igjen! Kort tid etter ble Kristian feid ned ti meter fra mål. Frisparket banket Håkon mot mål, og skuddet gikk forbi alt og alle inkludert en forfjamset keeper. Lagene gikk til pause på 2-2, noe som kanskje var et litt heldig pauseresultat for oss.

Andre omgang startet med et klart overtak til Nasty Moves. Øystein i mål hadde klaget på lite action i de tre foregående kampene han hadde spilt, men denne gangen måtte han virkelig jobbe for lønna. Man kan trygt si at han holdt Kampbart inne i kampen på dette tidspunktet. Motspillerne skjøt godt, men forsvaret sto klokt og tvang dem til å fyre fra langt hold. Dermed reddet Øystein det som kom selv om det var aldri så hardt og velplassert. Etter hvert klarte Øystein og Håvard å riste av seg skadene så de igjen kunne ta del i kampen, noe som førte til at slitne spillere kunne få en pust i bakken. Nasty Moves skulle til slutt bli belønnet for presset. Den kraftige spissen deres klarte å brøyte seg vei inn i feltet og scoret fra kloss hold. På dette tidspunktet så det vanskelig ut for Kampbart, men som så mange ganger før denne sesongen hadde vi mer på lager mot slutten av kampen. Igjen fikk Kampbart frispark midt foran mål, denne gang fra rundt 13-14 meter. Håkon fulgte likevel samme oppskrift; han banket ballen lavt på mål, og sannelig gikk den rett inn også denne gangen! Nå var det sjanser i begge ender, og Øystein var ute i full strekk flere ganger. Kampbart fikk fete kontringsmuligheter, men presisjonen på disse var dessverre ikke helt topp. I stedet ble det nytt frispark fra Håkon-hold. Fra Nasty-benken kom det illevarslende: «hvis han scorer på enda et frispark nå…..». Håkon valgte klokelig en annen variant, som fant Arne Martin helt umarkert på lengste. Dessverre klarte han ikke å styre ballen innenfor stengene. Avgjørelsen skulle falle da Kampbart kontret etter å ha vært satt under press en periode. En lang ball ble slått oppover langs høyresiden der Øystein akkurat klarte å løpe den opp. Han fant Eirik som kom på løp gjennom midten og plutselig befant seg i skuddposisjon. Som han har gjort i hele år traff Eirik perfekt, da han styrte ballen ned i lengste hjørne utagbart for keeper. Kampbart var i ekstase! Som forventet var vi ikke så ivrige etter å hente ballen slik at motstanderen kunne sett igang spillet igjen. Dette utløste kommentaren «det er ikke Champions League-finalen vi spiller her» fra en morsk motspiller. Vi er ikke kyniske i Kampbart, men vi trenger da ikke opptre som ballgutter for motstanderen heller. Det var da vitterlig ikke noen som sparket bort ballen, vi lot den bare passere! De siste fem minuttene ble nervepirrende, men Kampbart red stormen av. En ny imponerende comeback-seier var sikret!

Spillemessig var dette langt ifra vår beste kamp i år, men innsatsen vi la for dagen var desto mer imponerende. Denne utgaven av Nasty Moves er nok det sterkeste laget vi har møtt i år. Kampbart som vi har framstått i høstsesongen er nok den beste utgaven jeg har spilt for. Og bare så det er sagt, jeg har spilt for hver bidige utgave av Kampbart som har eksistert! Vårsesongen var mer varierende, men det skyldes at laget vi stilte med da var svakere og varierte mer fra kamp til kamp. I høst har stort sett de samme vært med hver gang, og vi har alltid hatt et par innbyttere å kaste innpå. Dessuten har den fysiske formen kommet seg hos mange spillere, som den ofte gjør i løpet av sesongen. Når disse linjer skrives er ingenting avgjort med tanke på opprykk, det kan bli alt fra andre- til fjerdeplass. Uansett hvordan andre resultater spiller ut for oss har prestasjonen til laget vært imponerende. Vi hadde som mål å overleve i andredivisjon, og det klarte vi med glans. At vi nå har klatret stødig mot toppen er for en bonus å regne. Artig er det at nye spillere som Jon-Ivar, Thomas K. og Kristian har slått til som de har gjort, og glidd fint inn i laget. Enda artigere er det fordi alle tre kom på fri overgang, og oppmainn Breillo kan le hele veien til banken. Gamle travere som Fettern og Arne Martin har nok en gang levert varene, mens Eirik har bøttet inn mål som aldri før. Åsmund har fått en noe mer defensiv rolle i laget, men fortsatt prestert like godt der. Håkon og Øystein har også markant flere målpoeng enn tidligere sesonger. Dette tyder på at forsvarsspillerne er mer involvert i angrepene nå, uten at det har gått på bekostning av den defensive tryggheten. Keepersituasjonen er også god, med Øystein som mer enn gjerne vikarierer til Tor er tilbake fra skade. Urbarter som Håvard, Alf, Breillo og Alex har av ulike grunner hatt begrenset eller ingen spilletid denne sesongen, men de kommer garantert tilabke for fullt etter hvert! I det hele tatt; 2009 har vært et særdeles godt barteår, og det er fortsatt ikke over! Årsmøte med tilhørende fest venter oss, en feiring som i høyeste grad er fortjent. La oss hylle dette lagets «attityd» og profesjonelle innstilling, og håpe at 2010 bringer oss enda et steg nærmere toppen!