Et hevntørstig Kampbart troppet opp på Eberg for å revansjere den miserable seriestarten mot Ozonlaget. Dagens motstander Reinertsen hadde vi møtt én gang tidligere (2008, endte med seier 6-2 til oss). Hva de stod for nå visste vi imidlertid ikke, klubben kunne ha blitt pengedopet på to år for alt vi visste. Dermed lå alt til rette for et spennende oppgjør… eller eventuelt en ny komfortabel seier til Kampbart!

Kampbart stilte for dagen med hele 12 mann, etter at Alex, Jon-Ivar og Thomas alle hadde ristet av seg småskader de slet med. I tillegg hadde man midtbanekjempe Eirik Ask klar igjen etter blindtarmoperasjonen, og han tok også taktikken med laget før kampstart. Denne oppgaven tok vi virkelig på alvor, etter Kampbartstandard er det jo uhørt å tape to kamper på rad! Eirik H. dukket også opp, og sørget for at Kampbart hadde en meget sterk benk å plukke fra.

Det ble tidlig klart at det var klasseforskjell på lagene. På et av kampens første angrep broderte Eirik og Fettern seg gjennom forsvaret til Reinertsen, og Fettern avsluttet med å prikke inn et skudd inne ved stanga. Kampbart hadde fått kampen inn i sitt spor og hadde full kontroll bakover. Kristian, som var blitt omskolert til midtstopper foran denne kampen, styrte de bakre rekkene som Don H har for vane å gjøre. Midtbanekrigen ble også vunnet med god margin. Ikke lenge etter la Arne Martin tilbake til Eirik som prøvde slegga fra langt hold. Ballen suste inn nede i hjørnet og 2-0 var et faktum. Reinertsen hadde noen spede forsøk etter dette, men nok til at Tor ble varm i trøya. I stedet kom det nok et mål for våre helter, denne gangen på en utypisk måte. Et langt innkast fra Jon-Ivar ble kontant headet i mål av Arne Martin. Det er ikke ofte vi scorer fra faste situasjoner, men i denne kampen var vi faktisk nære på flere ganger i tillegg til den som gikk inn. 4-0 kom etter innlegg fra Alex på venstesiden. Arne Martin var klar med pannebrasken igjen, men Reinertsens midtstopper kom ham i forkjøpet og styrte ballen kontrollert forbi egen keeper. Gutta i blått hang ikke med hodet av den grunn, og de kom også litt mer med i kampen på slutten av omgangen. Like før pause fikk de en litt heldig redusering da en av våre forsvarere skled og spissen deres kom på blankt mål. 4-1 var likevel en solid ledelse å ta med seg.

I andre omgang hvilte Kampbart noe på laurbærene, og tempoet var ikke allverden å skryte av. Et langskudd som Tor nok ville ha holdt ni av ti ganger lurte seg inn og sørget for en viss nerve i kampen igjen. Det tok tid før det neste målet kom, men jammen var det verdt å vente på! Thomas fikk ballen ute på høyresiden og kjælte den helt opp i motsatt vinkel via kryssfestet. Keeper var nok ute på en real skovtur, men likefullt har vi allerede en kandidat til årets mål! Mot slutten ble Reinertsen slitne, og Kampbart spilte seg igjen til flere store sjanser. Presset ble belønnet med straffespark, og formspilleren Åsmund skred fram stinn av selvtillit. Den viste seg å være ubegrunnet da han kælket straffen flere meter over mål, og sendte motstanders keeper ut på en real løpetur for å finne igjen ballen! En tydelig lettet Åsmund gjorde opp for seg kort tid etter da han mottok en stikker fra Eirik og scoret sikkert fra skrått hold. Dermed ble resultatet det samme som i forrige oppgjør lagene imellom; 6-2.

Etter kampen vanket det boller som Maiken (kampens eneste tilskuer) hadde bakt. Jeg er usikker på hva som smakte best av bollene og seieren, men en fin kveld ble det uansett. Enda bedre ble det for undertegnede som fikk med seg en flaske av Fetterns hjemmeproduserte pils hjem. Kampbart tilbake på vinnersporet, boller og tøysevann! Jeg spør bare; kan det bli bedre?