Kampbart hadde funnet seg selv med seier i forrige kamp, etter den horrible sesongåpningen. Derfor hadde man god tro på seier mot Nidaroskameratene, et lag vi hadde møtt én gang tidligere (seier 5-2 i 2008). Kampbart stilte med samme mannskap som i forrige kamp, bortsett fra Håvard som var ute på oppdrag. Det betydde et tallmessig overtak, da motstanderen kun hadde én innbytter. Da også dommeren entret banen med sitt lett gjenkjennelige ganglag lå alt til rette for en festforestilling!

Kampbart tok ballegrep fra start og satte press på Nidaroskameratene. Uttellingen kom også tidlig etter et langt innkast fra Thomas, der Åsmund kunne pirke ballen i mål helt upresset. Fortjent ledelse! Mot spillets gang utligning så Nidaroskameratene da deres lille, latinamerikanske spiller snek seg bak forsvaret vårt og flikket et langt oppspill forbi Tor. En vekker for hele laget, som tok seg i nakkeskinnet og presset på videre resten av omgangen. Det tok tid, men da ledermålet først kom var det vakkert. Fettern kom på et offensivt løp fra backplass, før han stakk gjennom til Arne Martin som elegant rundet keeper og satte in 2-1. Kort tid etter blåste dommeren til pause. Da hadde motstanderens meget robuste midtstopper rukket å få gult kort, etter å ha kroppstaklet en rekke Kampbartspillere gjennom hele omgangen.

Andre omgang startet også med spillemessig overtak til Kampbart, men målet skulle dessverre komme feil vei. Ut av ingenting kom det et lavt innlegg der Tor og Kristian begge trodde den andre skulle ta ballen, dermed endte det med åpent mål for spissen deres. Panserstopperen på motstanderlaget fortsatte med taklinger godt over grensa, men tilslutt skulle det straffe seg. Da han meide ned en Kampbartspiller ( litt usikker på hvem det var) like utenfor straffefeltet hadde dommeren fått nok. På vei ut av banen glodde han olmt på Arne Martin og uttalte: «æ ska itj slå dæ ned shjø». Klassisk! Med én mann mer ble Kampbartdominansen enda større. Det tredje målet satt langt inne, og Nidaroskameratene la seg helt tilbake og satset på å pole baller opp mot spissen. Det man trodde var den avgjørende scoringen kom da Øystein kastet til en umarkert Eirik som fikk tid og rom til å fyre av. Keeper var sjanseløs på å holde ute det harde skuddet. Lettelsen var stor hos alle i rødt og svart. For å utligne nå måtte Nidaroskameratene skape sjanser, og det hadde de knapt nok gjort selv før de ble redusert med en mann. Nå skulle det vise seg at de ikke trengte å skape sjanser likevel. Det holdt med en mislykket leggdemping fra spissen deres som fikk en ekkel bue og seilte inn oppe i krysset. Utrolig nok sto det 3-3, og Kampart måtte igjen jage. Det gjorde vi til gagns, og etter samspill mellom Fettern og Øystein på venstre fant Arne Martin rom inne i feltet og bredsidet inn sitt andre for dagen. Nå måtte det vel gå veien? Nei! Nidaroskameratene fikk frispark etter noe som så ut som en ren sklitakling fra Kristian. Frisparket gikk lavt langs bakken og trillet uendelig sakte inn med nærmeste stople. Utrolig bittert, og nå var det ikke mange minutter å avgjøre på. Vi kom likevel svært nær da Arne Martin kom til en heading som gikk via bakhodet på en griseheldig keeper. Dermed ebbet det ut med 4-4, vår første uavgjort siden høsten 2008.

Selv om resultatet var skuffende hadde vi vært vitne til mye bra spill. Det er utfordrende å spille mot et så fysisk lag, men vi klarte stort sett å spille rundt dem og holde hodet kaldt. En Nidarosspiller forsvarte sin utviste lagkamerat med at «det er ikke akkurat første gang det skjer i bedriftsserien». Som om det skulle være noen unnskyldning! Vi står dermed med fire poeng på tre første kampene, en mediåker åpning etter vår høye standard. Etter den første kampen var det tydelig at flere spillere manglet treningsgrunnlaget som er nødvendig for å prestere på dette nivået. Vi ser nå at dette er på bedringens vei, og vi satser på å være på topp til sommeren. Jeg tror vi vil finne igjen høstformen fra i fjor, og da vil de fleste lag få problemer med å følge oss…