Etter en middelmådig sesongstart håpet Kampbart på tre poeng mot en motstander vi ikke visste alt for mye om. Forever Young rykket opp i fjor etter en femteplass i fjorårets 3.divisjon, og vi hadde aldri møtt dem før. Selv om dette ikke hørtes frykinngytende ut, var det et par av spillerne de stilte med som ga grunn til bekymring. Midtbanesjefen deres var førstelagsspiller fra Nardo, og hadde sågar andredivisjonserfaring. Hans kollega på midten ble noen dager senere observert på laget til Stjørdals-Blink mot ROSENBORG. Han spilte godt også… Heldigvis hadde også Kampbart med sin «semi-pro», Toro, til denne kampen. Dermed lå det an til basketak og høy kvalitet.

Høy kvalitet var kanskje ikke det som kjennetegnet starten på kampen. Forever Young fyrte av mange skudd fra langt hold, men var ikke riktig innstilt. Kampbart fikk ikke spillet til å sitte ordentlig, men med god hjelp var det likevel vi som åpnet målshowet. Etter en dårlig touch av midtstopper kom plutselig Arne Martin fri alene med keeper og satte ballen kaldt mellom beina hans. Ledelsen skulle ikke vare lenge da mr. Nardo fyrte av et prosjektil fra langt hold som Tor ikke hadde sjanse til å stoppe. Litt imot spillets gang kontret Kampart inn 1-2 da Eirik vant ballen på midtbanen og Toro kunne avansere fritt før han prikket inn et lavt skudd. Heller ikke denne ledelsen skulle vare lenge. Forever Young svarte etter innlegg der forsvaret ikke maktet å klarere. Kampen jevnet seg ut spillemessig og bølget fram og tilbake fram mot pause. På stillingen 2-2 hadde vi alle muligheter til å sikre poeng i denne kampen.

Andre omgang staret igjen med Kampbart under press. Det må gis spesiell ros til Kristian i denne kampen som ryddet unna ekstremt mye fra sin stopperplass. Fyiskken hans kom virkelig til sin rett her. Tor var også meget god i denne perioden, og hadde et par redninger der alle trodde det var mål. Dessverre fant toppspillerene til motstanderne en luke til slutt, og tok en viktig ledelse. Dette utløste den beste Kampbart-perioden i mathen, der vi med litt flyt kunne hatt enda flere mål. Toro kom på et kjemperaid, og avsluttet alene med keeper etter å ha rundet tre mann. Returen havnet i beina til Arne Martin, som vanlig på rett plass, som ikke kunne misse. Kort tid etter prikket Eirik inn et langskudd nede i hjørnet. Kampbart var i ledelsen! På det tidspunktet trodde man det kunne holde inn, men Forever Young kom strekt tilbake og begynte en ny beleiring av målet vårt. Full oppofrelse i eget felt resulterte i straffespark, etter en kjedekollisjon der Jon-Ivar, Håvard og Tor var involvert. Vanskelig å si hva som egentlig skjedde, men Jon-Ivar skadet seg selv i situasjonen. Straffen var Tor etter, men den var for hard. Dermed 4-4 med fem minutter igjen på klokka. Da det neste målet kom den gale veien var det mange som fryktet at Kampbart skulle gå tomhendte hjem. Den kraftige spissen deres fikk kranglet i mål en ball som Tor var uheldig og glapp. Sånn skulle det ikke gå, Kampbart hadde enda noe saft i snabelen! Kampbart angrep fra høyre, Øystein spilte inn sentralt til Eirik som vred spillet mot venstre. Der hadde Håvard fri bane. Han avanserte noen meter før han murte ballen i motsatt hjørne. Et drømmemål som også sikret poeng i en meget vanskelig kamp!

I ettertid må vi si oss fornøyd med uavgjort i denne kampen. Jeg kan ikke huske at det har skjedd før. Som regel har vi fått uavgjort på grunn av sjansesløsing (noen som fortsatt husker Sintef i 2004?) eller etter å ha sluppet inn uforklarlige mål på slutten (som sist kamp). Denne gangen hadde vi marginene på vår side, selv om også vi kunne puttet flere mål. Utligningsmålet og følelsen etterpå minnet mye om fjorårets kamp mot Turbo FK, selv om det var seiersmålet det var snakk om i den kampen. En gjennomført sterk prestasjon av Kampbart, der innsats og arbeidsfrekvens var forbedret fra tidligere kamper denne sesongen. Dette lover godt folkens!