For andre året på rad skulle Kampbart begi seg innenfor murene for å måle krefter med de formidable fengselsfuglene. Sist år hadde det endt med en fortjent sliteseier 2-1, og alt tydet på at vi ville få det tøft denne gangen også. Kunne en ujevn grusbane og fysisk robuste motspillere sette en stopper for Kampbarts lekne angrepsspill? Den største utfordringen foran årets eneste bortekamp var å overvinne frykten, der lå også nøkkelen til tre poeng…

Åtte mann sto spente foran fengselsmurene da porten ble åpnet. Som i fjor var man ikke spesielt strenge med legitimasjon, men et kjapt opprop ble gjennomført før vi ble sluppet gjennom kontrollen. Alt utstyr måtte også legges igjen, kun drikkeflasker fikk vi ha med oss inn i «the yard». Været var strålende, og de innsatte hilste blidt på oss og virket ikke spesielt truende. Kort tid etter kom Alex hastende og sørget for at vi hadde to mann på benken. Dette kunne komme godt med i sommervarmen på en støvete bane. Dommeren blåste igang moroa, og Kampbart gikk friskt ut fra start. Tungalaget var aggressive, men ikke stygtspillende så nær som én mann. Denne kom blant annet med en rekke etterslenger og i tillegg nifse trusler mot Eirik. Disse er forhåpentligvis glemt når han en dag slipper ut av spjeldet. Åsmund var den som først fikk hull på byllen. Han steg til værs på en skrudd corner fra Øystein, og stanget tilsynelatende ballen i hjørnet. Reprisen viste imidlertid at han brukte skuldra, og bekreftet dermed at gode spisser kan score med alle kroppsdeler de har til disposisjon. Tungalaget hadde én mann som virkelig skilte seg ut. Det var en kraftplugg av en spiss som også hadde ballbehandlingen i orden. Han presenterte seg to ganger på kort tid, først ved å plassere et skudd ved nærmeste stolpe, deretter ved å brøyte seg gjennom midten etterfulgt av en kontant avslutning. Kampbart ristet av seg sjokket og kom sterkt tilbake før pause, etter en rekke skudd i hytt og pine fikk Håkon tak i ballen og sendte en slugger ned i hjørnet. Dermed var vi ajour til pause, noe som var vel fortjent.

Slitne spillere fikk seg noe å drikke, og var snart klare til å gi jernet i andreomgang. Etter en offensiv start tok det ikke lang tid før vi fikk uttelling. Åsmund, Håvard og Eirik kombinerte, og Eirik fikk til slutt lagt an til skudd. Keeper var sjanseløs! Litt senere var han ikke fullt så sjanseløs, da et nytt skudd fra Eirik snek seg under kroppen hans. Kampbart var i ferd med å stikke ifra! Fengselets superspiss ville det annerledes; etter et nytt kraftløp knallet han ballen i lengste hjørne. Likevel følte man at Kampbart ville ro dette i land, og vi burde nok ha avgjort på et tidligere tidspunkt sjansene tatt i betraktning. Da avgjørelsen først kom var det takket være en gavmild keeper. Han hadde fanget et lavt skudd fra Åsmund i fast, men glapp ballen idet han skulle reise seg. Som vanlig var Eirik påpasselig, og satte inn sitt tredje for dagen. Dermed var det gjort, og godt var det! Kampen hadde vært en kraftprøve, og selv en strekkskadet Gøran hadde gitt 100% der ute. Alt i alt var det et ganske hyggelig besøk bak murene, men det var likevel godt å gå ut gjennom portene mens våre motstandere ble igjen. Kampbart er fri som fuglen, en fugl som stadig stiger mot nye høyder på tabellen…