For de som har fulgt Kampbart gjennom de siste syv årene er det nærmest utenkelig at laget skulle gå av banen en kamp uten å ha scoret. Som all statistikk måtte også denne gullrekka til slutt brytes. Uansett er det noe vi kan være stolte av, over 70 kamper på rad med mål klinger godt i fotballverdenen! Det som verre er; tre tapte poeng mot et lag som vi kunne passert på tabellen. I årets tette og jevne serie kan det bli skjebnesvangert..

Før kampen var optimismen stor. Dette var tross alt et lag vi hadde slått greit 4-1 i fjor, og vi stilte med en solid tropp til tross for forfall fra blant andre Åsmund, Toro, den utflyttede Alex og Fettern som var i India. Til gjengjeld var Kristian tilbake etter en lang sørlandssommer, og Håvard hadde tatt med Sindre fra faddergruppa si. Sintef var som forventet et klokt og kompakt lag, men i tillegg med enklete spillere som kunne gjøre spennende saker med ballen. Føste omgang ble en uvanlig sjansefattig affære til bedriftsfotball å være, der Gøran og Sindre hadde hver sin store sjanse. Ellers tettet Sintef godt igjen bakover, og Kampbart ble tvunget til å flytte ball på kryss og tvers, uten å finne mange åpninger. Skuddene fra distanse satt heller ikke så godt som de pleier, selv prikkskyter Eirik hadde skrudd noen knepp feil denne gangen. Dermed sto det faktisk 0-0 til pause, uten at vår rekordstore fanskare bar preg av det. Stemningen på sidelinjen var generelt meget god, og holdt seg slik hele tiden til tross for at storspillet uteble.

Kampbart fikk den verst tenkelige starten på andre omgang da Sintef scoret et rotemål etter corner. Etter dette la de seg enda mer kompakt foran eget mål, men med farlige folk på topp klarte de likevel å kjøre noen kontringer. Kampbart presset hardt på og la etter hvert over til et aggressivt mann-mot-mannsystem. Vi begynte å skape sjanser så det monnet; Håkon hadde et skudd i stanga, Gøran traff tverrligger etter en fin opprulling på høyre. Jon-Ivar hadde dessuten en vanvittig sjanse som på en eller annen måte ble klarert på streken av keeper. Dette var dagen da ingenting ville seg! Det gikk som det måtte gå; Sintef kontret inn to mål i sluttfasen av kampen. Dermed endte det med et svært flatterende tap 0-3. Kampen minnet mye om den eneste vi tapte i fjor høst. Også da hadde vi ballen mesteparten av tida, men møtte et lag som lå som en mur foran eget mål. La oss håpe at historien gjentar seg, og at vi vinner resten av kampene som i fjor. Dette laget har mye inne som vi ikke har fått vist i år, men når vi klarer å hente det fram blir vi farlige… livsfarlige!