Kampbarts variable sesong fikk en trist slutt da man for andre gang på få uker mislyktes i å lage mål. Oppgjøret mot Blåbær Plukkers ville kun avgjøre hvilket av lagene som havnet øverst på tabellen, opprykks- eller nedrykkskampen var ingen av lagene involvert i. Til tross for dette var det ikke motivasjonen det sto på, men heller en dårlig dag foran mål der ingenting ville inn.

Kampbart stilte med noen forfall til denne kampen, og klarte kun å samle åtte mann. Disse var dog så gjennomtrente at ingen tvilte på at de ville holde i 60 minutter. Da vi ankom Eberg kunne vi med glede registrere at det var kommet opp nett langs sidelinja på bane A. Dette ville spare oss for en masse ballhenting og frustrasjon. Det var en fin kveld med klar og kald luft, og banen innbød som alltid til kjapp og teknisk fotball. Det skulle vise seg at begge lagene mestret denne typen spill. Pasningene satt godt og det høye andredivisjonsnivået kom tydelig frem. En liten glipp i barteforsvaret var alt som skulle til for at Plukkers gikk opp i ledelsen. De snirklet seg gjennom med dødelig presisjon, og avslutningen var distinkt. Etter dette tok Kampbart over mer av spillet, og skapte flere brukbare muligheter. Vi spilte pent og pyntelig, men kanskje ikke med samme tenning og gudsforakt som på vårt beste. Plukkers hadde en meget solid keeper som holdt tak i alt som kom hans vei. Vi klarte tross alt å få de fleste avslutningene på mål, og på en annen dag ville de kanskje gått inn. Lagene gikk til pause på 0-1 etter en jevn og fartsfylt omgang.

Andre omgang begynte med Kampbartpress, men uten at det resulterte i mål. I stedet kom det en kontring andre veien der spissen deres scoret kontrollert alene med Tor. Etter dette fulgte en rekke gode bartesjanser, blant annet et stangskudd fra Alex. Spillet var upåklagelig, og det føltes ikke som vi fortjente å ligge under 0-2. Enda verre ble det da den kraftige spissen til Plukkers stjal ballen høyt oppe på banen og murte den i krysset. 0-4 kom på en bakhodeheading i krysset fra langt hold. Det føltes blodig urettferdig, men spillerne skal ha ros for at de sto på til fløyta gikk. Vi fikk muligheten til å pynte på statistikken da dommeren blåste straffe og Åsmund skred frem for å ta den. Forsøket var godt, mye bedre enn Åsmunds første straffe denne sesongen, men keeper lå som en strek og reddet ved stoplerota. Det oppsummerte kampen på en god måte, det var visst ikke vår dag i dag heller. Dermed var enda et målløst tap et faktum, noe som ikke hadde skjedd på seks og et halvt år før kampen mot Sintef.

Etter kampen gjorde det godt med rykende ferske boller, muffins og kald saft. Vi har blitt bortskjemte med gode supportere denne sesongen! Alt i alt har resultatene vært noe skuffende, etter å ha vært nær opprykk i fjor havner vi etter alt å dømme på en åttendeplass i år. Det skal vi ikke henge oss alt for mye opp i, vi spiller fortsatt god fotball og er en fin gjeng. Det som er synd er at den eldre garde i Kampbart ikke har deltatt like mye denne sesongen. Man må regne med at folk blir ordentlig voksne og får andre forpliktelser, og at bedriftsfotball ikke kan stå øverst på prioriteringslisten til enhver tid. Likevel er jeg sikker på at bartefamilien vil bestå, og at vi kommer til å ha det mye gøy sammen også neste år!