Kampbart skulle opp mot selveste NTNU i sesongens andre kamp. Et universitet i verdensklasse, men ikke med et fotballag helt på samme nivå skulle det vise seg. Nydelig og varmt vårvær sørget for en fin ramme rundt kampen, og den tidlige kampstarten på ta skylden for det lave publikumsoppmøtet. Heldigvis var spilleroppmøtet tilstrekkelig bra, selv om Håvard, Kristian og Jon-Ivar hadde meldt forfall.

Som backup hadde man fått med Anders, en spiller som har vært med på cageball og kjenner mange på laget fra før. Tre innbyttere var greit å ha, all treningen til tross ble folk slitne i det varme været og den sterke sola. NTNU stilte med et svært internasjonalt og ganske rutinert mannskap (de viste seg å være ansatte, ikke studenter). De hadde med både spanskættede og amerikanske spillere, og noen med ukjent opprinnelse. Ferdighetsmessig var de likevel ikke spesielt imponerende. Kampbart tok kontrollen og skapte det som var av sjanser i starten. Spillemessig var vi ikke på topp i denne kampen. Pasningsspillet satt ikke som det gjør i sine beste stunder, og ballen var ikke vår beste venn. Ut av det blå scoret NTNU direkte fra en corner, en lur heading via bakken som spratt like foran Tor og spillerne på streken. Kampbart presset på videre, og sikret utligning før pause godt hjulpet av fru Fortuna. Fettern avanserte fint fra midten, forbi en spiller før han knallet ballen i stolperoten. Ballen spratt knallhardt tilbake og traff en uheldig forsvarsspiller før den rullet over streken. En psykologisk viktig scoring som sendte Kampbart på sporet av seieren. Det ble ikke flere mål før pause, og spillerne kunne nyte velfortjent drikke.

Andre omgang startet på samme måte. Kampbart eide banespillet, men klarte ikke skape mange klare sjanser. NTNU var nesten ikke i nærheten av målet vårt i denne omgangen, det var kun noen dødballer som skapte litt kaos i feltet. Begge lag satt med følelsen (regner jeg med) av at det neste målet ville avgjøre kampen. Den avgjørelsen vi fikk var definitivt av det verdige slaget. Åsmund mottok ballen ute på venstresiden og sendte en høy ball med skru inn i bakrommet. Der var Arne Martin på løp, fikk kontroll på ballen og knallet den forbi en utrusende keeper. En herlig scoring, og meget fortjent på det tidspunktet! Etter dette blottet NTNU seg mer bakover. De klarte ikke å sette inn noen særlig sluttspurt, og det virket mer sannsynlig med en tredje Kampbartscoring. På slutten ble det litt temperatur da en amerikaner glefset etter Eirik som følge av en duell mellom de to. Dette fikk de imidlertid skværet opp i etter kampen, og alle var «cool». Den tredje scoringen kom aldri, men 2-1 holdt i lange baner.

Full pott etter to kamper har vi ikke vært bortskjemte med de siste årene. Årets oppladning må sies å ha vært svært vellykket, og spillernes fysiske form er upåklagelig. Defensiven har vært svært solid disse to kampene, og den offensive uttellingen vil garantert komme seg etter hvert. Som Fettern sa det; tiden der vi vinner 14-0 er forbi. Nå spiser vi kirsebær med de store og tre poeng er en prestasjon i seg selv. Det er bare å nyte det, suksess er flyktig – spesielt i bedriftsfotballen!