Etter to klare tap forventet man et revansjesugent Kampbart mot Blåbær Plukkers. Det fikk man forsåvidt se, men det var likevel langt ifra å holde til seier i det som skulle bli nok en frustrerende kamp.

Denne gangen stilte Kampbart uthvilt og med ti friske spillere. Våre motstandere var imidlertid enda friskere, og kunne skilte med en nesten overmenneskelig løpsstyrke. Det var først og fremst angrepstrioen deres som var imponerende, de var gode spillere som jobbet steinhardt og stresset oss hele veien. I tillegg var dette nok en dag der svært lite fungerte for bartene. Plukkers´andre mål oppsummerte egentlig kampen for vår del, da et tilbakespill fra Fettern snek seg under foten til Tor og gikk rett i mål. Kampbart var ikke sjanseløse og skapte også sine muligheter, det var fullt mulig å spille seg gjennom Plukkers de gangene man klarte å passere første presseledd. Jeg tør påstå at de hadde en meget solid keeper, selv om avslutningene våre ikke var av ypperste klasse. 0-3 til pause var ikke ufortjent, selv om vi nok burde hatt minst ett mål.

Andre omgang begynte som den første sluttet, med et par raske scoringer som drepte kampen. Kampbart klarte ikke flytte føttene raskt nok til å følge løpene bakfra, dermed kom Plukkers ofte i overtall mot forsvaret vårt. Endelig virket det som de begynte å slakke litt i presset, og Kampbart fikk overta spillet en periode. Det førte litt to reduseringer, først Åsmund etter en fin stikker fra Eirik, så Gøran som kunne spasere ballen i mål etter at Fettern hadde kriget den til seg å venstresiden. Jeg må presisere at innsatsen var god fra vår side. Spillerne jobbet sokkene av seg, men møtte en mostander som nesten var mistenkelig godt trent nivået tatt i betraktning. Jeg vet egentlig ikke hva vi kunne gjort annerledes, bortsett fra å legge oss bakpå for å begrense tapet. Slikt gjør vi ikke i Kampbart, vi har lært alt for mye av Nils Arne Eggen til å vurdere det. Dermed gikk det som det gikk, og den lengste tapsrekken i Kampbarts historie er et faktum. Jeg tror ikke vi er så dårlige som resultatene skulle tilsi. Vi har møtt gode lag i det siste, og er inne i en trend som bare kan snus med hardt arbeid, samhold og rundbøyelighet. Derfor foreslår jeg at vi tar med oss disse kjerneverdiene videre og ikke henger oss for mye opp i resultater. Da vil vi plutselig merke at lykken snur seg, og Kampbart Nation vil atter runge over det ganske land!