Etter nesten to måneders pause var det endelig tid for den spennende fortsettelsen av bedriftsserien. Kampbart hadde trent hardt gjennom hele sommeren og klødde i beina etter å komme igang. På motsatt banehalvdel stod den talentfulle gjengen fra Inter Latino, et lag vi har hatt en rekke jevne og intense oppgjør mot de siste årene. Årets oppgjør skulle vise seg å bli alt annet enn jevnt, og inneholdt noe av den beste fotballen Kampbart har servert sine tilhengere i moderne tid…

Lenge så det ut til at det kunne bli tynt med folk til kampen, men da alt kom til alt stilte vi med hele elleve topptrente menn. Det mest foruroligende var savnet av keeper Tor. En rekke keepere ble kontaktet, men måtte alle melde pass. Klubbveteran Alf ble redningen da han tok plass mellom stengene med den største selvfølgelighet. Faste barter som Arne Martin og Jon-Ivar var forhindret fra å stille, men gjestespillerne Jens og Hans sørget for bredde i en tropp som allerede var styrket med en spillesugen (og ifølge ham selv utrent) Don H. I tillegg var det Eirik Asks siste opptreden før avreisen til Bergen, og man satt med følelsen av at noe stort var i emning. Alt lå liksom til rette for en festforestilling denne kvelden. Laget virket konsentrert fra start. I fine spilleforhold og med tidlig høst i lufta fløt Kampbartspillerne rundt på banen grasiøse som katter, og flyttet ballen hurtig mellom seg. Inter Latino virket noe utrente, og slett ikke så hvasse som ved tidligere anledninger. Det skulle ikke ta lang tid før gjennombruddet kom. Øystein avanserte fra stopperplass og sendte en fin stikker gjennom til Fettern som plutselig befant seg alene på høyresiden. Han dundret ballen kontant i nærmeste hjørne, og Kampbart var i en fortjent ledelse! Etter dette fulgte sjansene nesten på løpende bånd. Kampbart hadde stor bevegelse, og Latino klarte ikke å plukke opp løpene våre. I tillegg var fysikken på vår side i midtbanekrigen, som ble vunnet med god margin av Eirik og Håvard. Det var disse to som kombinerte for å sette opp Åsmund på blank goal. 2-0 var et faktum fra mannen som kanskje gledet seg mest av alle til å avslutte forballferien! 3-0 kom på ganske likt vis da Håvard vant ballen etter hard jobbing, spilte videre til Eirik som satte opp Åsmund som løp inn 3-0. Dette var ledelsen vi hadde til pause, men det kunne fort stått mer. Effektiviteten var det eneste man kunne utsette på en ypperlig førsteomgang der vi hadde vært mer overlegne enn noen hadde trodd på forhånd.

Andre omgang ble ikke det spor dårligere. Kampbart holdt presset oppe og utnyttet seg av å ha så mange som fire innbyttere tilgjengelige (selv om Thomas ikke var 100% og begrenset seg til ett kort innhopp). 4-0 kom på snedig vis da Inter Latinos tidvis gode keeper prøvde å dra av Åsmund én meter fra mållinjen. Det gikk som det måtte gå; Åsmund taklet ballen i mål og sikret seg dermed et svært fortjent hattrick! Alle som har sett mannen på trening de siste månedene vet at han har jobbet innbitt for å bli best… mission accomplished! Inter Latinos spillere begynte å gå sure, og taklingene ble stadig saftigere. Det resulterte i tre gule kort til deres spillere, og ett til Eirik Ask etter en pussig situasjon der han, Gøran og to motspillere alle snublet i hverandre. Kampbart var ikke ferdige for kvelden. Den neste scoringen var en godbit der Håvard ble spilt fri på høyresiden, kom seg ned til dødlinja og slo inn til Åsmund som nok en gang var godt plassert i feltet. Kort tid etter var det den samme kombinasjonen som sørget for 6-0 da Håvard fosset framover og spilte Åsmund gjennom alene med keeper. Han gjorde som ventet ingen feil. Dagens siste var en perle signert Gøran, men noe overraskende kom den med hodet. Headingen satt limt i lengste kryss, og innlegget kom selvsagt fra Håvard, som uten tvil var dagens hovmester med sine fire målgivende. Inter Latino slapp til et par ganger på slutten, men Alf holdt fokus og dro fram et par klasseredninger som sikret årets andre smultring for våre helter.

Etter kampen var det generell enighet om at dette var en av de beste kampene i Kampbarthistorien. Måten vi styrte spillet på mot en temmelig god motstander var intet mindre enn imponerende. Man ser tydelig at løpsstyrken er betydelig høyere enn før hos mange spillere, mens de som alltid har hatt denne styrken har holdt den vedlike. Pasningsspillet var også av høy klasse, og løp og bevegelser var samstemte i de fleste tilfeller. Krydret med fine enkeltmannsprestasjoner ble det hele et solid sluttprodukt, et produkt som ikke var til å motstå for våre eksotiske motstandere. Hvis vi fortsetter på denne måten ser jeg ikke bort i fra at Kampbart kan klarte nok på tabellen til å kjempe om et opprykk. Denne kvelden holdt vi definitivt førstedivisjonsnivå, men kan vi opprettholde et slikt nivå over tid? Det kan du finne ut hvis du møter opp på neste kamp!