Etter totalkollapsen sist var det et revansjesugent Kampbart som skulle møte Munkene Donkeys, et lag som befant seg på øvre halvdel av tabellen. Fjorårets oppgjør endte 5-4 i Donkeys’ favør, etter at Kampbart hadde ligget under 5-1 men vært nær ved å hente inn ledelsen på slutten. Historien har en tendens til å gjenta seg, og slik skulle det (nesten) bli også denne gangen…

I lett regn og høstlige forhold møtte ni spreke barter opp på Eberg i god tid før Kampstart. Gøran og Arne Martin måtte melde forfall, men til gjengjeld var Eirik Ask tilbake for å styrke midtbanen. Munkene Donkeys viste seg igjen som et teknisk godt og samspilt mannskap, og det var de som skapte de største mulighetene i åpningen. Med en ball som stusset raskt på det våte underlaget fikk keeperne en vrien jobb, men Tor var rutinert og ryddet unna en rekke farlige situasjoner i løpet av omgangen. Kampbart var dødelig effektive på sin første sjanse; et skudd fra Fettern som snek seg inn ved lengste stolpe selv om keeper fikk en hånd på ballen. Donkeys kvitterte to ganger på kort tid ved å spille seg gjennom med kjapt kombinasjonsspill, uten at noen kan lastes for de målene. Kampbart fikk mer sving på sakene etter hvert og skapte flere brukbare muligheter. Utligningen kom etter en fin stuss fra Eirik som spilte Åsmund alene gjennom med keeper. Der gjorde han som vanlig ingen feil og brakte balanse i regnskapet for en stakket stund. Donkeys fikk den siste scoringen før pause og ledet fortjent nok 3-2 ved halvtid.

Også i andre omgang tok det litt tid før Kampbart kom i gang. Ved å legge om til mann mot mann med et høyere press etterlot vi oss mer rom bak, noe motstanderne utnyttet til fulle. Med 5-2 relativt tidlig i omgangen så det ut til at kampen var kjørt… eller var den det? Kampbart fant nye primalkrefter og jaget troppene sine framover til en siste offensiv. Det begynte med at Håvard spilte fri Øystein på høyresiden som kunne avansere mot mål og tvinge ballen inn i nærmeste hjørne. Kort tid etter mottok Håvard ballen på dødlinja og lurte alle med at han skulle slå 45 grader ut til Addi. Han slo i stedet 0 grader rett fram til Åsmund som bare kunne løpe ballen inn. De siste fem minuttene presset Kampbart som besatt, men flere baller ville ikke inn. Munkene Donkeys holdt unna og tok en seier som sett under alt var fortjent. Vi kunne fort ligget under mer etter første omgang selv om vi var nær en utligning på slutten.

Vi må ta med oss den spillemessige oppturen de siste 20 minuttene, da Kampbart på sitt beste var til å kjenne igjen med pondus og aggressivitet som stikkord. Vi møtte en god motstander som det ikke var noen skam å tape for. Kampen var velspilt og fairspilt, der kun Håvard havnet i dommerens bok. Det skjedde under uheldige omstendigheter da han kom i veien for et hurtig tatt frispark. Den fysiske formen må stå til godkjent med tanke på hvor mye vi løp på slutten. Med kun to innbyttere var det flere som spilte hele kampen uten at presisjon og løpsvilje ble påvirket av dette. Nå er utfordringen å holde dette trøkket oppe gjennom en hel kamp. Klarer vi det er sjansene store for en seier i sesongavslutningen!