Kampbarts siste seriekamp for året ble ikke den fotballfesten man hadde håpet på. I stedet oppsummerte kampforløpet på en god måte det som har vært en tidvis frustrerende sesong. Laget vil mye, evner en del, men får det ikke helt til i spillets avgjørende faser. Det positive er at hele tolv mann møtte opp til kamp og at alle fikk se hvilken fin samling av individer Kampbart egentlig er!

Lysten på seier var stor foran denne rekordtidlige sesongavslutningen. En resultatmessig svak periode hadde ført oss under midten på tabellen, og det er ikke et sted Kampbart trives! Man hadde lyktes med å verve ØLS som keeper i Tors fravær, og urbart Ree gjorde et gledelig og overraskende comeback. I tillegg var alle de gamle traverne med slik at man for en gangs skyld hadde dobbel dekning på så godt som alle plasser. Sporting Møllenberg er et solid og velspillende lag som vi også tapte mot i fjor. I likhet med forrige motstander gjentok historien seg hva resultatet angikk. Akk, den som hadde en tidsmaskin! Det åpnet på verst tenkelige måte da markeringen glapp på et innkast og Sporting-spissen fikk score enkelt alene med keeper. Etter dette våknet Kampbart og tok balletak på kampen. Spillerne flyttet ballen hurtig mellom seg på det våte, raske underlaget og fant åpninger i forsvaret hos motstanderen flere ganger. Vi burde nok ha testet keeperen oftere i stedet for å lete etter den siste geniale pasningen. Til slutt var det Håkon som kom opp med godsakene da han fyrte av et prosjektil av et frispark fra ti meter som fant veien til krysset. 1-1! Kampbart var hakket bedre resten av omgangen uten at det ga tellende resultat.

Andre omgang ble ikke av samme kvalitet spillemessig. Tempoet sank og begge lag slet med presisjonen en periode. Typisk nok scoret Sporting på en noe heldig situasjon etter at Kampbart nettopp hadde brent en kjempesjanse i andre enden. Mot spillets gang lå vi under nok en gang, og verre skulle det bli. I kampens sluttfase kontrert Møllenberg inn ytterligere to mål med en kombinasjon av flaks og dyktighet. Kampbart ga aldri opp og bedret seg mot slutten. Da var det dessverre for sent og kampen og sesongen var historie. En litt sørgelig slutt på en ny berg og dalbane-sesong der vi som i fjor tapte for mange unødvendige kamper, ikke bare mot de beste lagene. Undertegnede skulle ønske sesongen hadde vart lenger. Det er fortsatt gøy å spille, og dette Kampbartlaget har mye ugjort ennå. Vi må bare smøre oss med tålmodighet og spare fyrverkeriet til neste vår. Da kommer Kampbart til å slå tilbake med brask og bram, det er jeg ikke i tvil om!