Endelig satt den der, årets første trepoenger for bartene. Seieren var ikke av det lettkjøpte slaget, og Forever Young ga oss kamp helt til døra. Til slutt viste det seg imidlertid at evig ungdom ikke kunne matche bebartet rutine…

Ti staute karer møtte opp, og laget så solid ut selv om urbarter som Håkon og Håvard var fraværende. I herlig sommervær og et stadionanlegg som sydet av liv lå alt til rette for en flott forestilling. De gulekledde evigunge ville også være med på moroa og bidro til at det ble en fartsfylt og jevn åpning. Etter hvert følte man at Kampbart var hakket hvassere, og gjennombruddet kom da Jon-Ivar pirket ballen over streken etter fint gjennomspill fra Rasmus. Samme mann ga bort en straffe i andre enden, selv om det ikke var mye kontakt å snakke om. Motstanderen stupte godt og dommeren ble forståelig nok lurt. Hver gang det blir straffe i sjuer virker avstanden utrolig kort, det føltes som om skytteren sto nese mot nese med Tor. Ballen havnet i mål og lagene var like langt. Kort tid etter var Rasmus på farten igjen med en fin gjennombruddspasning til Arne Martin som avsluttet fra skrått hold. Ballen brukte en evighet på ferden da den trillet rolig inn ved stolperota. Kampbart var igjen i ledelsen, og dette sto seg til pause.

Andre omgang ble preget av at begge lag begynte å bli slitne. Den plutselige trønderske sommervarmen gjorde sitt til å tappe våre menn for krefter, men vi holdt koken så godt det lot seg gjøre. Sjansene var mange gjennom hele omgangen, men vi slet med å sette spikeren i kista. Jon-Ivar ble dagens mann med sine utrettelige løp gjennom hele kampen. I tillegg til målet hadde han også et skudd som smalt i tverrliggeren etter å ha løpt seg fri. Resten av gutta fulgte opp den forbilledlige innsatsen, og både Hans og Markus taklet så det luktet svidd. Den meste omdiskuterte situasjonen i omgangen var en som undertegnede ikke helt fikk med seg (tilbakespill?) Dommeren sa «sånn kan du ikke gjøre», men lot likevel spillet gå videre. Arne Martin reagerte med sinne og vantro og ble belønnet med gult kort. Bortsett fra dette forløp kampen i rolige former mellom to ålreite lag. Forever Young flyttet spillet høyt opp på banen og presset for harde livet. Bartene klarte stort sett å holde hodet kaldt og spilte seg ut av situasjonene med kløkt og overblikk. Helt på slutten ble det likevel noe poling, noe som skulle vise seg å være et effektivt våpen. En himmelhøy ball fra Rune lurte en feilplassert keeper og ble kranglet over linja av Åsmund som vaket langs dødlinja bak ham. 3-1 med få minutter igjen, og sjansene for tre etterlengtede poeng var meget gode. Helt mot slutten kranglet Forever Young inn et trøstemål etter flipperspill i feltet, men da var det for sent. Kampbart dro i land en uvurderlig seier som vi virkelig hadde jobbet fletta av oss for å sikre. Fortsetter vi å vise slik innsats kan sesongen bli mye bedre enn fryktet!