Med den etterlengtede seieren sist kamp tok Kampbart steget bort fra bunnstriden. En skikkelig arbeidsseier mot en hardtkjempende motstander sørget for at vi klatret ytterligere på tabellen. Etter en trang start på sesongen ser det endelig ut til at bartene er tilbake i tilnærmet god gammel form…
Motstander BA Multiservice hadde på mirakuløst vis rykket opp fra 6.divisjon siden i fjor. Det vites ikke hvordan de fikk til dette, men laget har vist at de ikke er noen kasteball på dette nivået heller. Kampbart slet med å finne mannskap til kampen, særlig keeperplassen var lenge et stort spørsmålstegn. Jon-Ivar tok på seg ansvaret og leverte nok engang varene mellom stengene. I tillegg fikk vi inn Rune R. som en ekstra utespiller slik at vi ble to innbyttere. BA Multiservice var et fysisk sterkt mannskap med atskillig større pondus enn oss. De tråkket til i duellene og håpet på det beste, mens Kampbart prøvde seg med mer finslepent spill. Det ga resultater da Håkon ble spilt fri på venstresiden etter å ha kommet rett fra benken. Han satte fart mot mål og trykket ballen inn i nærmeste hjørne. Kampbart holdt presset oppe og flyttet ballen fornuftig mellom seg. Vi var flinke til å spille oss ut fra eget forsvar ved å ligge bredt med en av midtbanespillerne. Dessverre var vi litt upresise på den siste tredelen av banen, så det ble med det ene målet i første omgang.
Andre omgang fortsatte i samme stil, Kampbart spilte pent og pyntelig men manglet litt punch foran mål. Det viktige andremålet kom litt ut av ingenting da Håkon tok et kjapt frispark mens motstanderen sov, og Hans plutselig befant seg alene med keeper. Han scoret sikkert og satte dermed inn sitt første seriemål for Kampbart! Kort tid etter fikk vi se et skikkelig mønsterangrep der nesten samtlig spillere var involvert. Ballen gikk på kryss og tvers over banen, og tilslutt var det igjen Håkon som spilte fri Hans på blank goal. Heller ikke denne gangen gjorde han noen feil. På 3-0 følte vi oss rimelig sikre, men Multiservice hadde igjen gitt opp. De fikk en redusering etter ping-pongspill i feltet, og det ga dem blod på tann. Få minutter før slutt fikk de ny redusering på et frispark der Jon-Ivar var dekket og umulig kunne se utgangen på skuddet. Det ble noen nervøse sluttminutter, før hattrick-Hans satte spikeren i kista da han trakk seg innover i banen fra venstre og murte ballen inn nede ved stolperota i nærmeste. Det var bortimot det siste som skjedde i kampen, og lyden av dommerens fløyte ga oss grunn til å strekke armene i været. Seieren var fortjent og kom som følge av mektig innsats fra samtlige spillere. Vi var gode defensivt i dag, og fulgte alle løp fra motspillere. På merkelig vis ser det ut til at hele gjengen har opparbeidet seg en kondisjon som tidligere kun har vært forbundet med Eirik Ask! Vi må også rette en takk til Jon-Ivar for sin innsats både i denne kampen og i de tre-fire siste årene generelt. Han reiser nå fra oss, men vi regner med å se ham i den rød-svarte drakta igjen en gang i framtiden!