Høstseseongen 2012 ble sparket i gang på et rekordtidlig tidspunkt, og med topplaget Neras på motsatt banehalvdel var det en formidabel utfordring Kampbart sto overfor. Eberg var badet i sommersol da lagene gjorde seg klare, og det skulle snart vise seg at spillet også var til å glede seg over…

Kampbart hadde samlet ti brune og bilde menn til start, men dessverre fantes det ingen keeper blant disse. Øystein var den «heldige» utvalgte, men han trøstet seg med at han hadde et solid og rutinert forsvar foran seg. Til å begynne med var det riktig nok ikke så tett der bak. Neras scoret på sin første sjanse etter litt tvilsomt markeringsspill. De var forresten er jevnt besatt og talentfullt mannskap, som tabellposisjonen skulle tilsi. Kampbart svarte nesten umiddelbart, og det på utsøkt vis; Hans dukket opp på bakerste stolpe og styrte en kontrollert volley i nærmeste hjørne. Gleden over dette målet ble kortvarig da Neras spilte seg gjennom igjen og fikk pirket ballen i mål fra kort hold. Heldigvis vartet Hans opp med nok en pen volleyscoring etter en presis langpasning fra Fettern. Dermed sto det 2-2 nesten før publikum hadde funnet plassene sine (publikum? plasser?). Målfesten fortsatte da Neras puttet 3-2 kort tid etter. Det var nå Kampbart tok seg selv i nakkeskinnet og snurpet igjen sekken der bak. Offensivt var det fortsatt friske takter fra vår side, og Gøran var frampå med utligningen etter et pent oppbygd angrep. Kampbarts ledermål var signert Jan Martin, han vant ballen på høyresiden og avanserte noen meter før han skrudde den i lengste med et magisk skudd. Det var tydelig at Neras begynte å bli slitne mot slutten av omgangen, kanskje ikke så rart med kun én innbytter til disposisjon. Den ellers så dyktige keeperen deres ble litt for overmodig da han prøvde å dra av Gøran på målstreken. Det gikk som det måtte; Gøran taklet ballen i mål og sørget for tomålsledelse til pause.

Andre omgang bød på store utfordringer i form av en lav kveldssol midt i fleisen. Keeper Øystein var ikke rutinert nok til å ta med seg skyggelue, og hadde derfor problemer med å se både medspillere og ball. Neras begynte med høyt press og spilte seg til de største sjansene i starten. Kampbart holdt tett en periode, men så glapp det to ganger på kort tid. Med et kvarter igjen å spille sto kampen og vippet på 5-5. Kampbart våknet til liv igjen og sjansene florerte. Motstanderens keeper så ut til å kunne bli helt, men etter en ny horribel beslutning endte han i stedet opp som syndebukk. Etter å ha snappet et innlegg la han ned ballen og ga full gass mot Kampbartmålet. Han passerte midtstreken og så ut til å skli rett igjennom, men Fettern var våken og fikk satt inn en takling i siste liten. I stedet for å løpe tilbake til det tomme målet tok keeper rennafart mot Fettern og satte inn en flyvende knottetakling på ham. Dommeren var ikke i tvil og trakk fram det røde kortet. Det var tilløp til protester, men taklingen var såpass hårreisende at de fleste motstanderene godtok avgjørelsen. Med et overtallig Kampbart mot et slitent Neras uten innbyttere gikk det som det måtte gå. Sjansene fulgte på løpende bånd, og med litt mer fokus foran mål kunne dette blitt tosifret. Det forløsende ledermålet var det Rune som satte inn etter en retur fra spiss vinkel. Deretter var Gøran på plass igjen og trykket inn sin egen retur fra kloss hold. Det siste målet var en liten perle der Fettern og Gøran kombinerte med en frekk cornervariant og Gøran kunne sette sitt fjerde mål for kvelden. Et oppsiktsvekkende comeback av mannen som slet med skader i vårsesongen! Hans fotballintelligens og nærteknikk har vært sårt savnet.

En meget underholdende kamp var ved veis ende, og seier mot et av topplagene i avdelingen gjør alltid godt. Andre ting å ta med seg fra kampen var Eirik Asks comeback som primus motor på midtbanen, og at Hans og Jan Martin kledde den nye drakten godt. Keeper Øystein må også få godkjent, men vi får likevel håpe at Tor er tilbake mellom stengene neste gang. Laget virket forbløffende spreke også i disse ferietider, og da tenker jeg ikke bare på Håvard og Eirik som har forsert uttallige høydemeter også i år. Framstår vi slik i hver kamp kan det bli en riktig så fornøyelig høstsesong!