For fjerde året på rad skulle Kampbart måle krefter med Trondheims tøffeste kriminelle. Fasiten før årets kamp var to seire og ett tap, og av erfaring visste vi at det alltid blir tett og jevnt mot Tungalaget. Dette oppgjøret ble intet unntak, og Kampbart måtte gravere dypere enn noen gang for å hente hjem poengene…

Som vanlig foran sesongens eneste bortekamp var det en nervøs gjeng som troppet opp utenfor murene. En grå, illevarslende himmel sto godt til den dystre atmosfæren på Tunga, men som alltid ble vi godt mottatt både av ansatte og innsatte. Grusunderlag, som tross alt er det Kampbart er oppvokst på, er nå et fjernt minne – med unntak av det årlige besøket i fengselet. Ballen humpet og spratt avgårde, og det var lite flyt over Kampbarts spill i innledningen. I tillegg var spillerne litt forsiktige i starten før vi lærte motstanderen å kjenne. Fengselet hadde heldigvis ingen mannevonde typer på banen denne gangen heller. Jeg regner med at fotballspilling forutsetter god oppførsel, noe som er betryggende å vite. Det viste seg at fengselet, med sitt meget internasjonale mannskap, hadde lange innkast som sitt farligste angrepsvåpen. Deretter oppstod det knuffing i feltet, noe som ikke er bartenes sterkeste side. Vi hadde problemer med presisjonen langs bakken, noe som førte til at Tungalaget fikk kampen inn i sitt spor. Med kraftig kjemping der framme tok Tungalaget ledelsen, og gikk kort tid etter opp til 2-0. Gjennom omgangen var det et jevnt tilsig av fanger som var ute på luftetur. Mange gryntet fornøyd da de fikk bivåne hva kameratene deres presterte ute på banen, og bedre skulle det bli; Tungalagets volumiøse spiss danset gjennom som en ballerina og pirket inn 3-0. Nå var bartene virkelig på dypt vann! Da lagene tok pause var det likevel ikke resignasjon å spore, snarere innbitthet. Vi visste at vi var mange hakk bedre enn det vi hadde vist i førsteomgangen.

Kampbart startet andreomgang med friskt mot og høyere press. Aggressiviteten kom tilbake på vanlig nivå, og det var nok til at hjemmelaget ble stresset og mistet ballen ofte. Det tok ikke mer enn et par minutter før belønningen kom; Jan Martin fant Gøran som på bakerste stolpe som styrte ballen sikkert i mål. Håpet var tent! Kort tid etter fikk Håvard to sjanser til å slå inn fra venstresiden. På andre forsøk fant han Jan Martin, som banket ballen i mål med venstrebeinet. Fengselet hadde ikke noe godt svar på denne offensiven, og de lange innkastene var det eneste som skapte litt trøbbel foran målet til Tor. Da våknet endelig målsniken Åsmund, som har slitt med å gjenskape målproduksjonen fra i fjor selv om han har spilt godt. Først dukket han opp på en retur etter Gørans skudd og scoret sikkert. Deretter fikk vi et sjeldent mål direkte fra corner. Det var Rune som slo den, og Åsmund møtte ballen perfekt med pannebrasken på bakerste stolpe. De siste ti minuttene var Tungalaget mest interesserte i å bruke munn mot dommeren. Han var for rutinert til å ta seg nær av slikt, og beholdt kontrollen over kampen. Kampbart var nærmere 5-3 enn Tungalaget en utligning, selv Øystein kom nesten på scoringslisten da han traff utsiden av kryssfestet. Dermed rodde vi i land tre fortjente poeng etter en historisk opphenting. Aldi før har Kampbart ligget under med så mye som tre mål ved pause og likevel vunnet. Denne opplevelsen ble en skikkelig moralbooster som blir fin å ta med seg inn mot sesonginnspurten.