Her kommer en kortfattet og forsinket rapprort fra kampen mot Murmester Arve Strøm. Setter den på kontoen for Alzheimers!

Kampbart hadde selvtilliten i orden etter noen sterke seire i det siste, men det skulle vise seg å bli tøft mot velspillende murere. En voldsom ineffektivitet gjorde sitt til at det ikke ble poeng denne gangen. Arve & co sjokkåpnet og scoret på kampens første tre sjanser. De var faktisk oppe i 5-0 før Kampbart fikk summet seg. Først scoret Vegar et kjærkomment comebackmål, før Åsmund var frampå med to kjappe. Med 5-3 til pause var det fortsatt håp, og i andre omgang tok Kampbart tak. Det var nå sjansesløsingen virkelig begynte. Det er faktisk helt utrolig at vi ikke scoret i denne omgangen, men det skal nevnes at keeperspill og redninger på strek var av høy klasse. I stedet snek det seg inn et langskudd i motsatt ende etter en periode med intenst bartepress. På slutten kom også 7-3 på kontring, og dette ble sluttresultatet i en ganske så bisarr kamp. Vi møtte en god motstander, og da må man nesten være konsentrert i begge sekstenmetere hvis man skal få med seg poeng. Det var vi dessverre ikke i dag. Etter kampen ble det bløtkake og feiring av Øystein som spilte sin ligakamp nr 100 for Kampbart. En fin milpæl, og jeg må si det er en ære å ha vært en del av dette laget gjennom snart 10 år. Det er gøy å være Kampbartspiller, om enn noe mindre gøy når man taper 7-3…