Bebartet rutine triumferte over evig ungdom
Et Kampbart i gryende høstform håpet å fortsette oppturen med seier mot Forever Young. Dette er et lag vi har hatt et bra tak på de seneste sesongene, og i år befant de seg nær bunnen av tabellen. I Kampbart er vi imidlertid altfor garvede til å undervurdere motstandere, og dette skulle vise seg å bli et dramatisk og målrikt oppgjør…
Etter litt om og men klarte vi å stable på beina ti staute karer klare til dyst. Motstanderen stilte også mannsterkt, og hadde etter sigende mobilisert foran denne kampen. Faktisk ble selveste Toro spurt om å spille for dem, noe som heldigvis ikke ble en realitet. Kampen åpnet i friskt tempo med sjanser til begge lag, men det var Forever Young som tok første stikk. Undertegnede ga en oppvisning i typisk norsk ballfølelse med en touch i eget forsvar som havnet hos en takknemlig motspiller. Dermed var det duket for 1-0. Kampbart summet seg raskt og svarte på tiltale. Øystein kom rundt på høyresiden og slo 45 grader ut til Espen som styrte inn 1-1 med bredsida. Kort tid etter var rollene byttet om da Espen vant en duell i feltet og ballen landet hos Øystein på fem meters hold. Han presterte en bedre touch denne gangen og banket ballen inn ved stolpen. Kampbart var i siget nå og produserte sømløs og hurtig angrepsfotball. Slikt er vanskelig å forsvare seg mot, og de bakre rekker hos de unge hang ikke med da Rasmus gled gjennom og spilte fri Åsmund alene med keeper. Toppscoreren gjorde ingen feil og bredsidet ballen i nota. Dessverre var ikke forsvarsspillet vårt helt på topp i denne kampen, noe som ble illustrert da en motspiller fikk lurt seg inn på blindsida og kunne score alene med Tor. En heseblesende førsteomgang tok slutt på stillingen 2-3, og de færreste trodde at dette var slutten på målshowet.
Kampbart så komfortable ut i starten av andreomgang, og virket innbitte på å drepe kampen tidlig. Vi klarte ikke få det viktige neste målet ved hjelp av konvensjonelle metoder, så Hans valgte å tenke nytt. Med keeper langt ute klemte han til fra langt inne på egen halvdel, og sannelig snek ballen seg under tverrligger. Vi skal ikke nevne at det muligens bare var en kraftfull klarering (men jeg nevnte det vel nettopp?). Forever Young viste seg som en hard nøtt å knekke, og de sørget for ny spenning i kampen med å sette inn et skikkelig press de neste ti minuttene. Kampbart forsvarte seg godt, men måtte se én ball passere målstreken uten at noen kan klandres for det. Våre helter tok igjen tak og tvang spillet tilbake på motstanders halvdel. Etter en ny fin kombinasjon der Rasmus spilte gjennom Espen tok vi tilbake tomålsledelsen, og nå øynet supporterne håp om det skulle holde helt inn. Forever Young ville det annerledes og reduserte nok engang avstanden til ett mål med drøyt fem minutter igjen på klokka. Skulle poengene ryke for et hardtkjempende bartelag? Svaret var nei, og avgjørelsen falt da Håvard møtte et innlegg fra Rune på første stolpe og kneet ballen kontant i nota. Da var det hele over innen få minutter, og vi kunne jublende konstatere vår fjerde seier på rappen! Alt i alt var dette en slitekamp der vi måtte jobbe for målene og poengene, og vi møtte en motstander som var bedre enn det tabellposisjonen skulle tilsi. Hvis sekken snurpes igjen litt ekstra bakerst skal vi ha en god sjanse også i sesongens to siste kamper mot storlagene IKEA og Lokomotiv Pavlov…