Lokomotivet avsporet av sultent Kampbart

Serieavslutningen mellom Kampbart og Lokomotiv Pavlov skulle vise seg å bli en kamp om fjerdeplassen på tabellen. Andre resultater pluss det faktum at Forever Young hadde trukket laget gjorde tredjeplassen uoppnåelig, men like fullt ville seier her sikre oss vår lengste seiersrekke noensinne i én og samme sesong. Dette burde være mer enn nok motivasjon for et heltent bartelag…

Etter praktforestillingen mot IKEA sist var det ingen grunn til å gjøre mange endringer, derfor stilte vi med uforandret tropp minus Rasmus som hadde meldt forfall. Lokomotiv Pavlov hadde lenge problemer med å stille lag, men klarte til slutt å stable på beina to innbyttere de også. Den ene av dem var en jente, men det hindret henne ikke i å bite godt ifra seg mot Åsmund i duellspillet! Kald luft, duggvått gress og frostrøyk dannet en Champions League-aktig ramme rundt kampen, og spillerne gjorde sitt beste for å leve opp til forventningene. Lokomotiv spilte kjapp og teknisk fotball og hang godt med i starten, men det virket som om laget deres var litt fronttungt med tanke på kvalitet. Bakover åpnet det seg store rom som vi vet Kampbart er flinke til å utnytte. Det første målet kom ut av det blå da Åsmund stjal ballen fra en uoppmerksom forsvarer nede på dødlinja og forærte ballen til Håkon for åpent mål. Ikke lenge etter tegnet samme mann seg på scoringslisten igjen med en volley fra kloss hold. Kampbart viste seg igjen som uhyggelig effektive ved å score på sine første sjanser i kampen. Håkon fullførte like godt et ekte hattrick på rekordtid med nok en kontant avslutning, og det uten at Kampbart egentlig hadde dominert banespillet. Denne dominansen etterfulgte de første målene, da matchen allerede var så godt som avgjort midt i førsteomgangen. Håkon hadde planer om å fortsette scoringsorgien, men denne gangen sto kryssfestet i veien. Typisk for et lag i medgang landet returen pent tilrettelagt for Øystein som hadde tatt turen opp fra backplass, og han kunne styre ballen sikkert i nota mens keeper ennå var utspilt. Bartene tok slettes ikke foten av gasspedalen, og Hans var nestemann ut med et tungt venstrebensskudd som keeper ikke maktet å stoppe. Mot slutten av omgangen ble toppscorer Åsmund frispilt alene med keeper, og alle ventet en hurtig og kontant avslutning som han har for vane. I stedet spilte han på tvers til Anders som kunne tuppe ballen over streken på bakerste stolpe. Var Åsmund blitt bløthjertet, eller hadde han en skjult agenda? Det skulle vi snart få svar på! Før omgangen var over fikk også Espen nettkjenning, etter at motstanderen var blitt trillet ball i hatt med over en lengre periode. Kampbart kunne ta seg en pust i bakken etter 30 forrykende minutter!

Målsetningen for andreomgang var å gå for sesongens første smultring, og tenke oss til at det sto 0-0. Dette var vanskelig å gjennomføre fullt ut i praksis, og andreomgang ble langt jevnere spillemessig. Faktisk tok det et kvarter før dommeren kunne sette en ny strek i blokka. Håvard fikk sitt fortjente mål da han ble frispilt alene med keeper etter et langt, sugende løp fra backplass. Kampbart gikk for tosifret, og Espen satte inn 0-9 ikke lenge etter. Dessverre røk nullen for Tor, som til tross for stor dominans fra vår side hadde dratt fram flere klasseredninger i løpet av kampen. Forsvaret, som også hadde vært bastant, sovnet et lite øyeblikk og lot Lokomotiv-spissen stikke gjennom. Etter en roligere periode pyntet Kampbart ytterligere på resultatet i sluttminuttene. Først spilte Åsmund gjennom Rune som trikset seg fri og tuppet ballen elegant i mål. Vi rundet av kvelden med dødballscoring da Espen scoret på returen etter egen heading. Man kan spørre seg om hvor markeringen var, men på 1-10 drømmer man seg gjerne bort til lykkeligere tider og er ikke mentalt tilstede. Da siste fløytesignal lød kunne våre helter heve armene i triumf, både med tanke på maktdemonstrasjonen det var å vinne 11-1, og en mesterlig gjennomført høstsesong for øvrig. Den største utfordringen i dag var å holde rede på statistikken, da det haglet med mål og målgivende fra alle kanter. Det viste seg at Åsmunds kløktige plan med å passe fremfor å skyte dreide seg om å også innta assisttronen. Det klarte han med glans etter hele fire målgivende denne kvelden. Alt i alt er det ikke mye negativt å si om denne forestillingen, den ble et bevis på at vi i våre beste stunder helt klart holder førstedivisjonsnivå! Klarer vi å beholde denne spillergruppen også neste sesong kan man saktens drømme om å få spise kirsebær med de store…