Våryre barter sløste med sjansene

Etter en stor høstsesong i fjor er det mange som har stilt store forventninger til Kampbart foran årets sesong. Er dette året der vi skal ta det siste steget opp i elitedivisjonen? Samtidig er det en kjent sak at Kampbart er notoriske «slow starters» sjeldent får spillet til å gli helt fra første avspark på vårparten. Disse opplysningene tatt i betraktning var det vanskelig å spå utfallet mot Ballatasaray, et lag som for oss var et helt nytt bekjentskap…

Værgudene hadde igjen holdt oss for narr, og etter en periode med forsmak av sommer ønsket vi den sjarmerende trøndervåren (les: sluddbyger) velkommen tilbake. Dette må kanskje ta skylden for at publikum ikke hadde innfunnet seg på sidelinja, der kun våre tre innbyttere befant seg. Laget vårt i seg selv så slagkraftig nok ut, men mange tvilte på egen form etter en vinter uten alt for mange fellestreninger. Innledningen bar nok litt preg av dette. Spillet fløt ikke spesielt bra for noen av lagene, og man klarte ikke spille seg fram til de store sjansene. Likevel tok Kampbart en tidlig ledelse, godt hjulpet av et forsvar som ikke fulgte med i timen. Markus fant Gøran med en lav corner, og han fikk tid og rom til å styre ballen inn i hjørnet med et kontrollert sleivtreff(!). Ballatasaray viste seg som et fysisk sterkt lag som satset på lange baller opp mot storvokste angripere. Dette ga uttelling ikke lenge etter Kampbarts ledermål da spissen deres klarte å få kontroll inne i feltet og ble felt av Hans i skuddøyeblikket. Straffen var det ikke mye å si på, og den ble kaldt ekspedert i mål. Før bartene fikk summet seg var kampen snudd, denne gangen etter corner. Spissen brukte sin enorme rekkevidde på første stolpe og headet ned og i mål. Målet minnet til forveksling om Strindheim Forests utligning mot oss på overtid i 2005, som sikkert bare Håvard og undertegnede husker. Utover omgangen satt Kampbartspillet stadig bedre. Vi var rett og slett kjappere i beina enn våre mostandere, som også begynte å bli slitne etter å ha begynt ganske friskt løpsmessig. Gøran, Håvard og Åsmund virker å være bedre trent i år enn noensinne, og selv Rasmus (som hadde krevd hjertestarter på benken) fløt lett over gressteppet. Etter en periode der vi konstant holdt presset oppe kom uttellingen etter et langskudd fra Rasmus. Markus sto pent plassert midt i feltet og fluktet ballen videre med en lekker liten hælklakk. Dette satte keeper, som for øvrig var en meget robust skikkelse, helt ut av spill. Flere mål ble det ikke før pausesignalet lød, og Kampbart kunne være vel tilfreds med måten kampen hadde utviklet seg på. Laget var enige om at det ikke var behov for store endringer. Ved å trøkke på videre ville målene komme etter hvert!

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort. Utviklingen fra førsteomgang fortsatte, og bartene la stadig mer press på sine motstandere. Ballatasaray klarte aldri å spille seg ut, og dette førte til enda mer pumping opp i bakrom. Her regjerte midtstopper Hans med farten sin, og Tor trengte vel knapt å være nær ballen i løpet av omgangen. Der Kampbart tidligere har vært litt for omstendelige var vi nå mye flinkere til å løsne skudd når mulighetene bød seg. Problemene gikk på kvaliteten på avslutningene, som hadde en lei tendens til å seile over eller finne veien til keepers takknemlige armer. Anders, Rasmus, Åsmund og Gøran hadde alle sine muligheter, men samtlige forsøk ble hindret. Etter hvert ble vi kanskje litt hete i toppen og fyrte av i stedet for å se den ledige mannen som sto klar til å putte. Sakte men sikkert ebbet kampen ut, noe Ballatasray nok var meget godt fornøyde med. De slet med å følge løp, og et Kampbart i enda skarpere from hadde nok straffet dem for dette. Da dommeren blåste for siste gang jublet motstanderen som for seier, mens bartene tross alt kunne gå av banen med hevet hode. Vi hadde totalt sett gjennomført en solid kamp, og den beste serieåpningen på mange år. Hvis historien gjentar seg blir vi nok betraktelig bedre etter å ha fått noen flere kamper i beina. Det er også verdt å merke seg at dette faktisk var første uavgjortkamp siden høsten 2010. Med så mange mål som det vanligvis blir i bedriftsserien er uavgjort ganske sjeldent, og den målløse andreomgangen er i seg selv en kuriositet. Jeg tror nok ikke Ballatasaray er blant de sterkeste lagene i avdelingen, så vi må ta utfordringen og heve oss til neste kamp hvis poengene skal kapres…