Real Bartebonanza fikk lykkelig slutt

Kampbart var på jakt etter årets første trepoenger etter en typisk stang ut-kamp i serieåpningen. Gudd One FG var nok en ukjent motstander, så her var det ikke lett å vite hva man hadde i vente. Med tidlig aspark kl. 17:00 kom mange hastende rett fra jobb med minimal tid til oppvarming. Kanskje kan dette forklare hvorfor bartene virket utilpasse i starten og havnet i alvorlige vanskeligheter…

Til tross for mange sene ankomster var det ni rød-svarte på plass da dommeren blåste oppgjøret i gang. Det ble en nervøs åpning på kampen fra begge lags side, og flere av Kampbarts spillere slet med den berømte ‘biljekk-touchen’ i innledningen. Gudd One viste seg som et brukbart lag, men heller ikke de hadde den nødvendige presisjonen til å spille seg gjennom. Spilleren som pekte seg ut på motstanderlaget var den mørkhudede spissen. Han var stor, sterk og hadde et steg som minnet om Thierry Henry i glansdagene. Dette beviste han da en lang ball ble spilt inn bak Kampbartforsvaret, som ikke klarte å henge med på løpet. Det resulterte i en tap-in på bakerste stolpe. Kort tid etter var han på ferde igjen på en kontring, fintet seg fri og plasserte ballen sikkert i mål. Kampbart var tross alt med i kampen, og sjansene begynte etter hvert å melde seg også i motsatt ende av banen. Den største tilfalt Espen, men til dommerens store forbauselse satte han ballen over fra tre meters hold. Gudd One på sin side fortsatte med 100% uttelling på sine sjanser. Denne gangen ble de godt hjulpet av Kampbartforsvarer som bommet på klareringen rett foran eget mål. 0-3 føltes blodig urettferdig, men av erfaring visste vi at en slik ledelse fort kan bli spist opp på dette nivået. Det ble ingen flere mål før pause, og bartene måtte ta samling i bånn. Tidlig i andreomgang dukket også Anders opp, slik at vi hadde en ekstra innbytter tilgjengelig. Dette kom godt med, da blant annet Håvard måtte ta telling på linja med en vridning i kneet.

Kampbart la om til en 2-3-1-formasjon og hardt press mann mot mann etter pause. Dette er en strategi vi tidligere har brukt med hell når vi har ligget under. Også denne gangen var effekten umiddelbar. Etter beleiring av bortelagets mål var det til slutt Espen som murte ballen i mål via tverrliggeren. Var opphentingen i gang, eller var denne offensiven bare et blaff? Det fortsatte på samme måte med mange av våre spillere som svermet rundt straffefeltet og opprettholdt presset. Et stadig mer slitent forsvar maktet ikke klarere, og ballen trillet ut til Øystein som banket den i mål med venstrebeinet. Det eneste man kunne usette på denne fasen av kampen var effektiviteten. Kampbart produserte sjanser i fleng, men de fleste forsvant oppe i skogbrynet eller havnet innenfor rekkevidden til motstanders keeper. Han var etter sigende utespiller, men keeperspillet var det absolutt ingenting å utsette på. Utligningen skulle likevel komme, da Håvard plutselig fyrte av fra spiss vinkel ute på høyresiden. Ballen suste forbi en forfjamset keeper og inn via bakstanga. Kampbarts opphenting var et faktum, og det var vi som var på hugget og klare til å jage ledermålet. Det var nå dramatikken i kampen virkelig tiltok. Bartene ble nok litt for hete i toppen, og plutselig var superspissen fri i bakrommet og kunne score alene med Tor. Da han få minutter senere kunne heade umarkert i mål direkte fra corner var det virkelig grunn til bekymring. Det var tydeligvis dagen for forsvarsglipper i dag, men det skal sies at vi ble utrolig hardt straffet for hver feil vi gjorde. Forsvarsspillet sett under ett var langt ifra horribelt, og vi slapp vel knapt motstanderne til andre avslutninger enn de som havnet i nota. Vikinghøvdingen Håvard tok igjen ansvar og hamret inn et mektig skudd helt oppe i kryssfestet. Da Gøran kort tid etter pirket ballen elegant forbi en utrusende keeper var vi igjen ajour med god tid igjen på klokka. Til vår store fortvilelse havnet bartene igjen under da nok et pusleskudd snek seg inn, uten at noen egentlig kan klandres for det. En liten stund så det ut til at alt det harde arbeidet vi hadde lagt ned for å komme tilbake var forgjeves. Avslutningene gikk over eggstokk og stein, og mye tid ble brukt på å hente ballen bak gjerdet oppe i skråningen. Espen hadde skapt uttallige sjanser i løpet av kampen ved hjelp av sin fysikk og magnetiske evne til å få med seg ballen. Mange av disse sjansene hadde han dessverre brent, hvorav én i følge dommeren kvalifiserte til 20 armhevninger. Da det gjaldt som mest fikk han sin revansj. Først ble han frispilt av Gøran på venstre og tuppet ballen kontrollert i nærmeste hjørne. Deretter var Gøran igjen frampå med sin ro og teknikk og serverte ballen til Espen som kunne bredside den i mål. Kort tid etter var en de mest hektiske og uforutsigbare kampene i bartehistorien over. Kampbart (og de ytterst få som hadde satt pengene på 7-6 på resultatoddsen) kunne heve armene i triumf!

Jeg tror ikke vi skal analysere denne kampen i stykker og henge oss opp i feil og detaljer. Jeg vil trekke de store linjene og si at dette oppgjøret illustrerte fotballens skjønnhet og fikk fram hele følelsesregisteret hos dem som var involvert. Man må bare beklage seg over at publikum ikke kjente sin besøkelsestid og dermed gikk glipp av dette eposet. Laget viste ukuelig moral og vilje ved å komme tilbake opptil flere ganger, noe vi også fikk ros for av dommeren i etterkant. Akkurat som mot Ballatasaray var det skremmende stor forskjell på vår egen og motstanders effektivitet foran mål. Med to uker til neste kamp bør vi derfor bruke tiden til å trene på avslutninger. Det spørs om hjertet til undertegnede har godt av at man gjør det det så spennende hver gang!