Tappert Kampbart avslørt av effektiv motstander

Et Kampbart som var ubeseiret på over et kalenderår gikk inn i kampen mot Tine Tunga stinne av selvtillit. Til tross for den sterke sesongåpningen var det denne gangen noe grunn til bekymring, da den normalt så robuste bartetroppen var rammet av skader og sykdom. Flere spillere trosset smertene og spilte likevel, men det skulle vise seg å bli en kraftprøve der man måtte ty til å spille på ren vilje mot slutten…

Vi klarte å stille ni mann til start, og disse virket noenlunde friske i innledningen. Tine Tunga var ikke borte de heller, og satset på kjappe kontringer mot et ballbesittende Kampbart. De var også freidige nok til å score på kampens to første sjanser, uten at noen egentlig kan klandres for det. De hadde rett og slett noen veldig gode avsluttere, blant annet en som vites å være andredivisjonsspiller for Byåsen. Kampbart kom til flere gode sjanser før det var Anders som fikk hull på byllen. Han dro en kald skuddfinte inne i feltet og plasserte ballen sikkert til side for keeper. Kampbart var tilbake i oppgjøret for en stakket stund, for sannelig satte ikke motstanderen ballen i mål også på den påfølgende sjansen. 3-1 og Kampbart måtte jage febrilsk inn mot pause. Det gjorde vi med hell, og Anders var på pletten igjen med et forbilledlig dribleraid inne i feltet og en ny giftig avslutning nede i hjørnet. Kort tid etter raidet Markus oppover høyresiden og slo inn mot nærmeste stolpe. Der dukket Gøran opp som troll av eske foran keeper og pirket ballen mellom beina på ham. Fortjent nok var Kampbart ajour da dommeren blåste av omgangen, men laget begynte å slite med helsa. Rasmus hadde pådratt seg ribbeinsbrudd og var heltemodig som i det hele tatt stilte opp. Nå måtte han dessverre trekke seg fra videre spill. Anders måtte ut og hilse på elgen i pausen, og måtte ta telling en stund før han var klar igjen. I tillegg slet Håvard med mørbanket muskulatur, men dette hindret ham ikke i å løpe som et pisket skinn så lenge det behøvdes.

Til tross for ingen tilgjengelige innbyttere tok Kampbart tak i kampen etter hvilen. Etter et nytt raid fra Markus på høyre fikk Gøran skyte på direkten fra sju meter. Det var ikke noe drømmetreff, men ballen snirklet seg inn i lengste hjørne utagbart for keeper. Våre helter var for første gang i ledelsen og virket å ha initiativet da det igjen gikk galt to ganger på kort tid. Plutselig var Tine tilbake i ledelsen med 5-4, og et slitent bartelag måtte opp i ringene nok engang. Det sårt etterlengtede utligningsmålet kom da Hans rev seg løs i feltet og bredsidet en corner fra Markus i mål på første stolpe. Igjen var det bartene som jaget, og igjen var det motstander som fikk scoringen. Tor reddet først med en fin utrusning, men returen havnet i beina på spissen som satte den inn. Dette skjedde kun minutter før full tid, og det hele ebbet ut med Kampbarts første tap siden mai i fjor. Det føltes litt surt og unødvendig, men man må gi laget honnør for innsatsen og evnen til å komme tilbake opptil flere ganger. Det var vi som løp mest der ute, til tross for ingen innbyttere store deler av kampen. I likhet med alle tidligere kamper denne sesongen vant vi sjansestatistikken nokså klart, men vår egen effektivitet sto absolutt til godkjent denne gangen. Tines svenske keeper var høyt og lavt som en sprellemann og forhindret noen opplagte mål, og motstanderen hadde en effektivitet over det man kan forvente. Dermed er det ingen grunn til radikale forandringer foran neste kamp. La oss heller bare be om pent vær og friske barter…