Helsprekk for Kampbart i kriminelt dårlig forestilling

Årets tur innenfor murene, den sjette i rekken, lå an til å bli den vanskeligste så langt. Tungalaget har virkelig hevet seg i år og troner på toppen av tabellen, samtidig som Kampbart stilte med en redusert tropp til kampen. Årets eneste grusoppgjør er noe de færreste ser fram til med glede, og også i år ble vi vitne til en bokstavelig talt ujevn affære…

Som alltid måtte vi geleides gjennom flere sikkerhetsposter før vi fikk slippe ut i bakgården. De fleste av oss har vært med på dette noen år, og det føles ikke så truende som det gjorde første gang. Den største overraskelsen var at den bestefaderlige dommeren som alltid har dømt oss her inne i år var skiftet ut med en atskillig yngre kar. Forståelig nok var han den mest nervøse av alle da vi entret banen ti minutter før avspark. Tungalaget hadde droppet de tunge bolerne fra troppen sin og satset utelukkende på fart og finesse denne gangen. Akkurat som i fjor stilte de med en etnisk norsk keeper, mens samtlige utespillere hadde sin opprinnelse litt lenger sør enn Svinesund. De var som tabellposisjonen skulle tilsi en talentfull gjeng, men organiseringen var det så som så med. Til tross for en rotete åpning med mange dårlige touch på det humpete underlaget tok bartene en tidlig ledelse. Åsmund sendte en høy ball inn i feltet, og Anders kontrollerte den lekkert etter et perfekt timet løp og satte den sikkert i mål. Det var en av få anledninger der en bartespiller faktisk lyktes med ballkontrollen på en ellers svart dag. Riktig nok så det lyst ut da samme mann var på farten igjen få minutter senere med et kjapt og lurt skudd som keeper ikke rakk å reagere på. En liten stund så Tungalaget tannløse ut, men så endret kampen karakter. Som ofte er tilfelle i disse oppgjørene var det én spiller på motstanderlaget som virkelig skilte seg ut. Denne gangen var det spissen med nummer ni på ryggen som skulle bli Kampbarts bane. Han var spedbygd og kort i lortfallet som vi sier i Trøndelag, men til gjengjeld velsignet med fart, tyndgepunkt og ballkontroll som Messi. Han scoret det første målet som utløste et skred før pause. Kampbart ble straffet maksimalt for feilene vi gjorde, og de kom tettere enn vanlig hos samtlige spillere. Hele fem pinner maktet fengselsfuglene å putte før dommeren blåste av omgangen.

Jobben ble enda verre for bartene ettersom tomålsscorer Anders hadde måttet gi seg med skade i løpet av førsteomgangen. Vi sto nå uten innbyttere og måtte tyne ut uante krefter for å ha håp om poeng i denne kampen. Starten på andreomgangen var i det minste oppløftende, og spillemessig vår beste periode. Mot et uorganisert forsvar skapte vi en rekke gode sjanser som vi dessverre ikke klarte å utnytte. Ut av intet kom et et kontringsmål imot, og da gikk lufta ut av barteballongen. Vi reduserte én gang da Vemund kriget godt i duell med keeper og sørget for at Gøran kunne putte ballen i tomt bur. Det var hans tiende for sesongen, som mest sannsynlig også sikrer ham toppscorertittelen! Balkans Messi fastsatte sluttresultatet til 3-8 etter et dribleraid, og da ønsket de fleste med rent rulleblad bare å komme seg hjem. På den positive siden møtte vi i år et Tungalag som oppførte seg bra både på og utenfor banen, det var ikke tegn til opptøyene på sidelinja vi så i fjor. Jeg mistenker dog at spissen som kom innpå i andre omgang hadde fått i seg et par tvilsomme substanser, ellers ville han nok klart å få på seg drakta. Etter kampen klarte Øystein også å finne igjen drikkeflaska si, som noen hadde tømt og kastet i et synkhull. Dermed ble ikke dagen helsvart likevel! Med kun ett døgn å restituere seg til serieavslutningen mot Reinertsen på trenger man i hvert fall ikke å dvele ved skuffelsen. Forhåpentligvis får alle ristet av seg småskadene til da, og Håvard får plastret sine blødende knær. Da gjenstår det ikke annet enn å si farvel til Kretsfengselet i denne omgang, i og med at Tungalaget nå rykker opp. Dette betyr, med forbehold om at noen «tar en Northug», at ingen av oss vil vende tilbake dit neste år…