Kampbart på Idrettsfestivalen 2015

Våre helter åpnet 2015-sesongen rekordtidlig med kamptrening av den utradisjonelle sorten. For første gang i klubbens tolvårige historie skulle Kampbart offisielt konkurrere i andre sporter enn fotball! Anledningen var Idrettsfestivalen 2015, et digert arrangement som gikk av stabelen i vår gamle boltreplass Nidarøhallen (eller Trondheim Spektrum, som det så fint heter nå). I tillegg til fotball sto volleyball og innebandy på programmet, idretter som enkelte av oss nesten ikke hadde spilt siden gymtimene på videregående. Det var vanskelig å vurdere hvor vi sto i forhold til motstanderne på forhånd, men med friskt mot hadde vi meldt oss på i den hardeste klassen. Alt lå til rette for et nervepirrende gruppespill…

Torsdag 22. januar

Første trippelkamp skulle gå mot Ranheimstrollan, som vi på forhånd hadde håpet var en gjeng med middelaldrende damer. De viste seg å være menn i sin beste alder, men en gjeng med lærere snarere enn et idrettslag. Dette ga oss et håp om å kunne avgjøre i den avsluttende fotballdelen hvis vi skulle havne i trøbbel. Ingen visste stort om hvilke regler som ble håndhevet eller hvordan poenggivningen fungerte på forhånd. Vi ble enige om å bare spille med lave skuldre, ha det lænt og se hvor langt det kunne bringe oss.

Oppgjøret startet med volleyball, en gren vi mente vi skulle beherske brukbart. Selv om mange hadde lite kamperfaring hadde vi rutinerte spillere som Håvard og Jonas som vi håpet kunne samle troppene. Etter en jevn åpning på kampen ble det klart at Kampbart var et mer velfungerende volleyballmaskineri enn Ranheimstrollan. Der vi gjorde det enkelt med mottak, opplegg og sikre slag snarere enn ville smasher, led motstanderne av misforståelser og tekniske feil. Vi opparbeidet oss en solid ledelse etter en meget fin serverekke fra Vemund, som var sikkerheten selv fra streken. Framme ved nettet imponerte blant annet Gøran med sin stabile smashing og Rasmus med sin spenst i nettduellene. Hovedgrunnen til at vi dro såpass ifra var likevel at alle spillerne var konsentrerte og trygge, og unngikk unødvendige feil. Fasiten da tiden var ute var ni poengs ledelse, mer enn noen hadde turt å håpe på.

Lagene beveget seg over til innebandyhallen for å teste sin køllebehandling, noe Kampbart tradisjonelt er gode på. Her var det nye stjerner som inntok scenen, blant annet hadde Anders stått over volleyballen for å spare seg til denne kampen. Likevel var det tydelig at motstanderne gjennomsnittlig hadde spilt litt mer enn oss, kanskje i de nevnte gymtimene på skolen. Kampbart hadde masse løpskraft, godt representert ved Håkon L. som var overalt på banen og plaget motstanderne. Kampen bølget fram og tilbake, og kort tid før slutt sto det 2-2. Kampbart virket litt bedre trente og hadde mest å gi mot slutten, men avslutningene ble ikke presise nok til å treffe det beskjedne målet. I stedet fikk vi to kontringsmål i fleisen helt mot slutten. Vi hadde nok vært litt mer kyniske og heller beskyttet eget mål hvis vi hadde visst hvordan poenggivningen fungerte. Den var nemlig slik at man fikk ett poeng per poeng man vant med i volleyball, men fem poeng per mål i innebandy og fotball. Med tomålstap og ni poeng å gå på fra første øvelse lå vi altså ett poeng bak før den avsluttende fotballkampen.

Det viste seg raskt at Ranheimsgutta ikke kunne holde tritt med oss i vår paradegren. Her var det tydelig at Kampbart var et lag som er vant til å trene sammen, mens motstanderne ikke var det. De hadde noen brukbare enkeltspillere, men relasjonene var ikke tilstede. Vi spilte trygt og tålmodig og slapp dem ikke til avslutninger fra farlig hold, og igjen var løpskraften en viktig faktor. Undertegnede brukte føttene langt mer enn hendene som sweeper, mens motstanders keeper hentet ballen ut av nettet flere ganger enn han reddet. Spenningen i kampen ble tidlig drept, og bartene kunne etter hvert cruise inn til 5-0 og en sikker totalseier. Etter en solid start på turneringen var det eneste minuset at kampene føltes litt korte, og alle var sultne på å spille mer. Håvard ble blank i øynene og begynte å drømme om et legendarisk comeback på volleyballbanen. I stedet fikk vi lade batteriene og spare krefter til neste dag…

(Resten av referatet er ført i pennen av Håkon L.)

Fredag 23. januar

Vi hadde på forhånd fått vage tips om at motstanderen ikke var all verden, og de så vel heller ikke spesielt gode ut. Men ingen undervurdering. Vi starta med fotball, som etter torsdag så ut til å være vår beste idrett (tett fulgt av Volleyball). Vi klinka til fra start og leda 3-0 etter 90 sekunder. Vi bytta en mann pr av målene. Vi fortsatte ikke helt i samme stil, men vi var jevnt over en del bedre på stort sett alt. Spesielt til å være aggresiv, bryte foran når de spilte opp, kontre tre mot to – og sentre oss elegant forbi, til tider nesten for elegant. Dagens prestasjon sto Rasmus for da han kom seg alene med keeper, dro en god gammeldags pyruett som finta ut keeper fullstendig – og fikk en enkel jobb med å sette ballen i det tomme buret. Dommeren mente målet var så bra at det burde telle dobbelt. Vi ga oss ikke før det lyste 8-0 på tavla, og ikke mindre enn 40-0 i poeng etter første øvelse, det så lyst ut.

Neste på programmet var volleyball. Etter et strålende show på torsdag hadde vi høye forventninger til oss selv, men det skulle vise seg at det var litt rusk i maskineriet. Dommeren var ekstremt mye strengere, og 3 av 4 spillere ble på et eller annet tidspunkt avblåst for overtramp på serve. Også touch i nettet og overtråkk på de andres halvdel ble slått hardt ned på, men enkelte føringer lot han passere selv om ei jente på 5 år kunne se at det var føring… Nok om det. Vi var litt dårligere enn i går i alle kampens faser, og finspillet utblei. Men da de andre var enda mye dårligere enn motstander fra dagen før ble det en enkel seier, og 29-18 på tavla.

Innebandy var siste gren, noe vi ikke var all verden i dagen før. Vi starta som dagen før best, – men det viser seg at kampbart kanskje har bedre kontroll på kølla på hjemmebane og oftere finner veien til mål etter en treningsleir med mye alkohol enn på innebandyparketten. De hadde også en spiller som tydeligvis hadde drevet med dette før. En relativt jevn match endte til slutt med en knapp 3-2 seier. Og en vel gjennomført fredagskveld var et faktum.

En liten notis til slutt: Meget sporty av Anders, Rasmus og Jonas å stå over hver sin gren. Til tross for ganske klare instrukser om max 3 minutt bytter i fotball og 2 minutt i innebandy ble ikke dette helt fulgt. Kjedelig spesielt for disse 3, men også for oss andre å få enda mindre spilletid enn det lille som er fra før pga at enkelte tar seg friheter. Når vi er såpass jevnt besatt, og i tillegg møtte et lag vi overkjørte på alle mulige måter så får vi prøve å bytte så alle får spilt like mye. Dette gjelder vel i all hovedsak Kim, så en liten skjerpings der altså. Et tips hvis du vil ha ekstra spilletid, spill som ei maskin i volleyball, serv uten feil – så er sjansen gode for å få spille lenge

Sluttspill, søndag 25. januar

Første kamp 1245, da litt vel mange folk var meldt på så hadde et par ympta frampå at de kunne stå over, og Gøran at han sto over. Viste seg at ingen av de 3 kom, samt at Åsmund i kjent stil kom for seint (ikke til oppmøtetidspunk, men til kampen).

Fotball var første på agendaen, 1 innbytter mot et godt lag – og vi fikk en verst tenkelig start med en baklengs i fleisen. Men vi kjempa som løver kampen igjennom og det ga resultater i form av 3 goals, og bare 1 til bakover. 3-2

Skulle vise seg at de var ganske gode i volley, ble en jevn kamp der vi hadde litt marginer i mot. Jonas hadde et par meget frekke smashes, og Kim var meget god til å ta imot server og å legge opp. Vi fikk klora oss fast så vi ikke tapte med mer enn 4 poeng, 24-20 eller noe. Det betød at vi ville berge med uavgjort i innebandy.

Vi visste det ville bli en hard kamp da de var unge og veltrente. Mange harde dueller og jevnt hele kampen igjennom. Vi lå vel under både 1-0 og 2-1. Men etter et par etterslenger mot undertegnede fikk de til slutt en 2minutter. Den brukte vi godt, Vemund fikk kriget en ball gjennom til meg på blank goal så jeg fikk en enkel jobb med å pirke den i kassa. 2-2 og noen få minutter igjen. Det var beinhardt og vi jobba som løver. Den siste tida gikk stort sett med til harde løp og å holde på ballen, noe vi lyktes godt med. Så da dommeren endelig blåste av kunne vi juble for 45-44 seier og avansement til semifinalen.

Der gikk ryktene om at vi skulle møte et enormt godt lag, som spesielt i volleyball var ustoppelige. Vant kampene med 40 poeng, og hadde også valsa over motstandere i fotball. Vi var vel litt slagne før start.

Første game var innebandy. Vi hadde hentet inn Håkon Hylmo som en superforsterkning. Like supert ble det ikke da han ikke viste at man ikke kunne dempe ned ballen med handa i innebandy, så vi starta kampen med en mann mindre da han prøvde ut dette helt i starten. Selv da pressa vi til tider. De valgte å legge en mann i mål, noe som så ut til å funke ok da det var vanskelig å score. De var ikke all verden framover og til slutt fikk vi hull på byllen. Vi økte sågar til 2-0 før sluttsignalet lød.

Fotball som hadde vært vårt beste game visste vi ikke ville bli veldig lett denne gangen, de hadde bl.a med gamefix (pokerspiller) som bare spilte fotball for de. En gammel traver i futsallmiljøet, men de hadde også flere andre teknikere. Men det stoppa oss ikke i jakta på å prøve å gå for 2 eller 3 mål ekstra i forsprang før volleyball. Tok ikke lang tid før Rasmus fikk en enorm sjanse på hode, kryssfestet sto vel i veien, og returen ebbet etterhvert ut i sand. Vi kom på flere farlige overganger, og jeg fikk bl.a til et fint veggspill med Hylmo, – der han til slutt spilte meg for blank goal. Men jeg fikk ikke stokka føttene og det ble med det fine spillet. De var farlige når de først kom offensivt, og litt mer kalde enn oss foran mål, noe som endte i et par litt enkle mål for de, uten at vi omsatte noen av våre sjanser i mål. Helt likt foran volleyball.

Der tok det et angrep før vi sjønte at vi var sjaaaanseløse. De hadde tydelig 2-3 spillere som hadde spilt mye før, deriblant en fyr som var helt ekstremt god på å smashe. Når vi i tillegg rota en del på egne server, og hadde en evneveik Lundberg som tar ballen i fast grep midt i spillets gang så blir det vanskelig. Ekstremt artig å spille likevel, og artig å få gode tips av Jonas. Et par treninger til hadde jeg (og sikkert et par andre) klart å få oppleggene rett foran nett isted for 1-2 meter bak også. Til slutt endte det vel i 17 poeng tap i volley, så med litt mer tur i fotball og/eller innebandy kunne det virkelig bllitt spennende.

Takker hele gjengen for en glimrende festival, vi presterte på et høyt nivå, hadde glimrende innsats, og idag tror jeg alle mann fikk seg ei skikkelig god treningsøkt da vi hadde litt mindre menn å spille på, og roterte bra på byttene i alle idretter.

Litt mer treninger, og litt hell og lykke før neste års festival så kan vi ha sjans til å vinne hele driten. Det lover i alle fall allerede godt for en glimrende fotballsesong for kampbart. Takk igjen, og godt jobba!!