Real kanonade sendte Kampbart til topps

Bartene ønsket å bygge videre på den oppløftende seriestarten da vi møtte gutta fra Canon til dyst. Dette var et lag som på sin side ikke hadde åpnet forrykende, og de fleste forståsegpåere holdt Kampbart som favoritt. Vi er imidlertid altfor rutinerte til å bedrive undervurdering av motstander, særlig siden det er såpass fri flyt av spillere mellom lag i bedriftsserien. Vi hadde til nå framstått som et solid lag defensivt – var dette dagen da det endelig skulle løsne skikkelig foran mål? Det ville snart vise seg…

Før avspark var det både gode og dårlige nyheter på skadefronten: Anders var tilbake i spill, mens Håvard hadde fått spilleforbud etter å ha trukket en visdomsjeksel samme dag. Dette er slettes ingen spøk når man er en trofast melkedrikker og har så kraftige og sunne røtter som Håvard! Keeperkarusellen fortsetter, og denne gang var det superveteran Alf som meldte seg til tjeneste. De fleste vil huske ham som back med forkjærlighet for seige sklitaklinger, men han har også tidligere vikariert i mål med hell. Med oppholdsvær og flomlyset på til kveldskampen var forholdene upåklagelige, og Håvard dro fram boomblasteren for å skape litt fyr i teltet.

Det hadde åpenbart en effekt, da Kampbart var på tærne fra start og gikk rett i strupen på sine motstandere. Der de første to kampene hadde vært litt avventende i åpningsfasen var denne i andre enden av skalaen. Det ble tidlig klart at Canon hadde sin styrke fremover på banen, og de aktet ikke å ligge bakpå og la bartene herje som de ville. Denne offensive tankegangen førte til et stort bakrom å boltre seg i våre våre angripere, et rom man sjelden ser i fotball uten offside. Det tok ikke lang tid før dette ble utnyttet til fulle. Vemund fant Anders med en lekker stikker i rommet mellom stopper og back. Han var kald da keeper kom rusende ut og plasserte ballen sikkert nede i hjørnet. Det heseblesende tempoet fortsatte, og vi fikk erfare at Canon, som navnet antyder, hadde skuddstyrke som sitt farligste våpen. En hard markkryper føk forbi Alf, som ikke kunne gjøre stort med en suser av den sorten. De fikk ikke være ajour lenge, da Rasmus rykket seg fri på høyresiden og serverte Åsmund som kunne putte på fra kloss hold. Etter denne frenetiske åpningen var det bare for publikum å kjøpe popcorn, sette seg godt til rette og vente på målshowet som måtte følge. Begge lagene jaget sine tropper fremover, og Canon var slettes ikke ufarlige de gangene de fikk involvert angriperne sine, som hadde et stort ferdighetsregister. Kampbart var likevel et jevnere besatt mannskap med kvalitet i alle ledd. 1-3 kom etter en fin kombinasjon mellom Esten og Håkon L. på venstresiden, der sistnevnte kunne score sikkert fra kort hold. Like etter fikk Rasmus betalt for en sterk førsteforsvarerjobb da han stjal ballen på midtbanen, rykket seg fri på høyresiden og plasserte ballen kontrollert i mål. Kort tid etter fikk vi igjen prov på skuddstyrken til motstander, da et prosjektil fra 15 meter blåste inn i krysset bak Alf. Jeg vil påstå at ingen keeper i bedriftsserien hadde reddet den, og selv Ola By Rise i glansdagene ville fått problemer. Kampbart lot seg ikke skremme og avgjorde langt på vei kampen med to kjappe mål rett før hvilen. Først var det Rasmus som prøvde lykken på frispark fra langt hold. Ballen kjælte seg inn ved stolperota på lengste, og mannen som hadde ytret et sterkt ønske om å åpne målkontoen for sesongen hadde puttet enda et for syns skyld. Deretter fulgte nok en scoring som følge av brudd høyt i banen, en tydelig trend så langt denne sesongen. Ikke overraskende var det Håkon L. som jobbet til seg ballen, og det var Åsmund som kunne innkassere gevinsten ved å befinne seg på rett plass foran mål.

Dermed sto det hele 2-6 til pause, noe som strengt tatt burde være en trygg ledelse. Kampbart er dog ikke Chelsea, og har ikke parkeringsløyve for buss foran eget mål. Alle vet at det kan snu seg faderlig fort på dette nivået og at angrep er det beste forsvar. Derfor fortsatte vi ufortrødent videre med høy barteføring i andreomgang, og det betalte seg tidlig. Et lekkert opprullet angrep på venstre førte til at Åsmund kom alene med keeper og kunne servere Gøran for åpen kasse. Trenden med å dele broderlig på målene fortsetter altså, og også i dag var det mange eksempler på situasjoner der mer hethodede spillere kun ville hatt øye for mål. Bartene foretrekker å servere hverandre, og det førte igjen til at mange av målene våre var tap-ins av det enkle slaget. Canon forsøkte å bevare litt spenning ved å redusere på corner, men de ble løpt i senk i sluttfasen av et gjennomtrent Kampbart. Håkon L., mannen med jernlungene, hadde mest krefter igjen av samtlige og var en konstant trussel for motstanders forsvar. Etter å ha brent flere fete sjanser gjorde han det godt igjen ved å putte kveldens to siste scoringer. Begge kom fra innenfor femmeteren etter at Kampbart hadde beleiret straffefeltet over lengre tid. Da mente dommeren at nok fikk være nok, og Canon ble spart for tosifret antall baklengs i sekken. For vår del var det deilig at det løsnet skikkelig i målprotokollen, og at vi serverte våre fans den mest underholdende forestillingen på lang tid. En sterk tropp med få utskiftninger fra kamp til kamp er nøkkelen, og etter den beste seriestarten siden 2007 kan man begynne å drømme om hvor langt dette laget faktisk kan nå…