Bunnsolide barter gjorde vei i vellingen

Etter den knallsterke seieren sist skulle Kampbart nok engang bryne seg på et lag fra øvre halvdel. Tabellen viste at dagens motstander Veidekke var et lag som slapp inn få mål. Dermed ble effektivitet et stikkord, og dette er noe bartene tidvis har slitt med denne sesongen. Likevel har vi ofte klart å male motstanderen i senk over tid, og med ti spreke karer klare til kamp var dette igjen den enkle slagplanen…

Forholdene var optimale på en fin sensommerkveld der det for en gangs skyld var naturlig å velge den kortermede varianten av drakten. Kampbart måtte starte med den lave sola i øynene, men den forsvant bak tretoppene før det ble noe problem. Don P var tilbake mellom stengene og Don H i forsvaret, mens Trond Ola gjorde en ny gjesteopptreden. Dette sørget for en balansert og sterk tropp til tross for at Håvard og Rasmus var utilgjengelige. Det var da også de rød-svarte som åpnet friskest med høyt press og mye bevegelse. Veidekke var solide i duellspillet og hadde enkeltspillere med gode ferdigheter, men bartene var hakket kjappere og klarte å stresse sine motstandere til å gjøre feil. Håkon L. løp som alltid som et pisket skinn, og fikk betalt for strevet tidlig i omgangen. Han snappet ballen og ble tatt av bakerste mann med fri bane mot mål, men heldigvis spratt ballen videre til Åsmund som kunne løpe den kontrollert i nettet. Hvis det ikke hadde blitt mål burde nok dommeren ha dratt fram det røde kortet, men for kampens del var det vel greit å la spillet gå. Kampbart kontrollerte omgangen ganske så greit og slapp ikke til mange sjanser bakover. Vi framsto trygge i pasningsspillet, og tempoet var ikke like oppjaget som mot Nordea sist gang. Til tross for dette holdt vi intensiteten oppe, og mostanderne begynte så smått å bli irriterte av førsteforsvarere som svermet rundt dem som afrikanske morderbier. Gunstige brudd førte til flere fete sjanser for oss, men Veidekkes keeper sto som en levende vegg. Han var flink til å lese spillet og lå som regel og ventet der ballen kom, og han hindret både Gøran og Åsmund scoringer fra kloss hold med redninger av den spektakulære sorten. Like før pause kunne han dog ikke hindre at Anders prikket inn 2-0 etter å ha blitt frispilt av Espen. Et greit pauseresultat spill og sjanser tatt i betraktning.

Kampbart hadde ikke grunn til å gjøre store justeringer i pausen, men vi har hatt en tendens til å slippe oss nedpå i andreomgang når vi har ledet. Denne gangen så det ut til at alle mann hadde fullt fokus, og den farlige 2-0-ledelsen skulle beskyttes for enhver pris. Likevel klarte motstander å komme til litt flere avslutninger etter hvert, uten at noen av dem var livsfarlige. Tor sto sikkert i buret og plukket ned det som slapp gjennom. I den andre enden av banen var det fortsatt keeper som regjerte, helt til Håkon L prodserte et nytt signaturmål ved å blokkere en klarering rett i nota. Det finnes ikke noen offisiell statistikk for scoring med «øvrige kroppsdeler», men jeg vil tro han nærmer seg toppen allerede! Kampen var mer eller mindre punktert på dette tidspunktet, og vi ble vitne til et par småstygge etterslenger fra motstandere. Dommeren måtte opp med det gule kortet, og heldigvis holdt folk seg i skinnet etter dette. Den endelige spikeren i kista kom etter en kombinasjon mellom to legender. Eirik Ask kom seg løs på høyresiden og slo 45 grader ut til Don H. Mannen som er kjent for å ha rikelig med is i buken dro av en forsvarer med en skuddfinte før han plasserte ballen nede i hjørnet med venste. Bartekverna forsatte å male, og folk var flinke til å bytte slik at alle fikk nok hvile og drikke i varmen. En litt billig idømt straffe fratok Tor smultringen han hadde fortjent, men reduseringen kom altfor sent for Veidekke. Kampbart kunne hanke inn en ny overbevisende seier mot en dugelig motstander, og dermed befeste tabellposisjonen helt der oppe.

Med kun fire kamper igjen å spille har vi satt oss selv i en meget gunstig situasjon og har alt å spille for. Det var lite å utsette på gjennomføringen av denne kampen, selv om det hadde gjort seg med et par ekstra plussmål i sekken. Hvis både vi og Nordea holder koken kan nettopp målforskjellen bli avgjørende til slutt.. Vi som har lang fartstid i klubben husker fortsatt 2004, da vi mistet førsteplassen i avdelingen med ett plussmål. Folk går fortsatt og gremmes over sjanser de brente i løpet av den sesongen – la oss sørge for at det ikke skjer igjen!