Kampbart fortsatt på topp etter brillefin seier

Kampbarts supersesong drar seg sakte men sikkert mot slutten, og hver kamp føles nå som en cupfinale for våre helter i rødt og svart. Oppgjøret mot Brillefri.no var intet unntak, særlig siden de så langt har framstått som et av de bedre lagene i avdelingen. En ekstra utfording denne gangen var fraværet av de to fremste poengplukkerne gjennom sesongen; Håkon L. og Espen. Resten av laget tok utfordingen på strak arm, og tok enda et steg i retning opprykket som mange drømmer om (og andre frykter)…

Til tross for fraværene mønstret vi en solid tropp på ti mann. Trond Ola hadde fått med seg en dugelig stedfortreder i Andreas, mens Don H inntok sin gamle posisjon i midtforsvaret. Motstanderne var ventet å ha godt blikk for spillet og laserpresist pasningsspill, og de levde opp til dette i begynnelsen. Da Håvard ble offer for «Mundial-touchen» kontret de lynraskt og kom mutters alene gjennom med Tor. Kampbart hadde fått en skikkelig kalddusj med 0-1 i sekken før minuttet var spilt, men hang ikke med hodet av den grunn. Laget la tidlig om til høyt press, og dette stresset motstanderne til tross for at de var ganske gode med ball. Bartene fikk lønn for strevet da Eirik dukket opp på bakerste stolpe og tuppet et innlegg i mål. Nøkkelen var mange mann i feltet, og både Gøran og Åsmund var nære på før Eirik fikk kranglet ballen inn. Ikke lenge etter var det vi som utnyttet en feilpasning fra motstander. Trond Ola snappet ballen rett utenfor straffefeltet og valgte den enkleste og beste løsningen: et kjapt skudd som overrumplet keeper og fant veien til nettmaskene. Spillet satt stadig bedre for gutta i rødt og svart, og den tredje nettkjenningen fulgte etter en fin opprulling der Andreas frispilte Trond Ola på venstre. Alene med keeper satte han ballen sikkert i lengste. Lagene gikk til pause på 1-3, en ledelse vi av erfaring vet ikke er trygg. Likevel føltes det sånn denne gangen fordi vi hadde sluppet til minimalt med sjanser bakover etter den sjokkartede starten. For et nøytralt publikum må kampen ha vært et fint skue, tempo,presisjon og angrepslyst var på topp hos begge lag. Til tross for dette lurte dommeren på når vi skulle sette inn støtet, det gikk litt sakte med oss mente han…

Det ble ikke noe støt fra Kampbart tidlig i andreomgang, men vi malte på videre og hadde fortsatt overtaket i banespillet. Håvard minnet alle på hvorfor han på et tidspunkt var spiss og toppscorer da han ble frispilt i straffefeltet. Kald som en fisk ventet han ut keeper og avsluttet elegant med venstre. Målet kunne fort ha punktert kampen, men Brillefri skal ha for at de aldri ga opp. De satte inn reduseringen på et hardt langskudd langs bakken som Tor ikke så utgangen på. Kampbart skjønte alvoret og skrudde opp tempoet enda et hakk. Det er deilig å være på matta når spillet rett og slett stemmer. Både ball og spillere fløt grasiøst over gressteppet som deltakere i en nøye koreografert ballett. Håkon spilte opp på Gøran feilvendt, som igjen la tilbake til Trond Ola på førsteberøring. Sistnevnte var ikke snauere enn at han fullførte hattricket ved å smelle inn et skudd nede i hjørnet med strak vrist. Et vakkert mål som mer eller mindre var spikeren i kista. For å være på den sikre siden puttet Gøran på dagens sjette da han tuppet inn et innlegg fra Andreas etter fin forsering på venstresiden. En fortjent scoring for mannen som hadde servert tre målgivende tidligere i kampen! En som ikke tegnet seg i målprotokollen denne gang var Åsmund, selv om han kjempet som en bever til siste fløytesignal. Da Brillefri prøvde seg på kontring la han for dagen et imponerende returløp og kom seg på rett side, men blokkerte skuddet delvis slik at det satte Tor ut av spill og snek seg inn nede i hjørnet. Kjedelig selvfølgelig, men neste gang er nok marginene på Åsmunds side! Kronen på verket var det Eirik som satte da Håvard frispilte ham med en kjapp frisparkvariant. Kampbart hadde befestet posisjonen på topp med nok en severdig forestilling!

Det var lite å utsette på innsatsen vår denne kvelden. Vi møtte et godt lag som vet hva de driver med (undertegnede har selv vært under laseren deres en gang i tiden), men vi spilte men stoisk ro og trygghet. Det viste seg også fullt mulig å produsere sjanser og mål uten toppscorerne, noe som selvfølgelig er godt å ta med seg videre. Med kun tre kamper igjen er det ingen grunn til å gjøre noen endringer på lag eller strategi. Kampbart flyter på en medgangsbølge for tiden, kanskje i kjølvannet av storebror Rosenborg?