Seiersrekken fortsetter for målhungrige barter

Kampbart har brutt stadig nye barrierer denne sesongen, og det å hver kamp skulle toppe den forrige har etter hvert blitt en real utfordring. Hvordan skal man overgå å ha puttet sju mål mot et godt lag? Den naturlige målsetningen er så klart å putte 14 mål mot et ikke fullt så godt lag…

I forrige kamprapport trakk jeg paralleller mellom Kampbart og Rosenborg, og jeg føler det er på sin plass også denne gangen. Det har rett og slett blitt svært attraktivert å spille for disse klubbene igjen. Dette kommer av den tilgjengelige og underholdende spillestilen, økt interesse fra publikum og selvfølgelig at man er med og kjemper om titler når høsten kommer. Derfor klarte også Kampbart å holde på sine nøkkelspillere gjennom sommervinduet, selv om mange utenlandske lag hadde navnene til trønderske (godt modne) talenter som Lundberg, Jacobsen og Evensen på blokka. Dette har igjen ført til en durabelig kamp om plassene på laget, eller sågar i kamptroppen!

Til dette oppgjøret manglet vi løpskraft på midtbanen i form av halvmaratonmann Gøran, men vi hadde ti andre spreke karer som var kapable til å gjøre jobben. Motstander Mellomveien var et lag som befant seg på nedre halvdel av tabellen, og de hadde tydelig respekt for mennene i rødt og svart. Faktisk så mye respekt at de ga midtstopper Håvard tid og rom til å avansere upresset, spille vegg med Rasmus og prikke inn et skudd nede i hjørnet. Før de hadde summet seg hadde Espen plusset på etter et soloraid, og Håkon L hadde fått sitt obligatoriske «blokkere utspill fra keeper»-mål. Håvard var nær ved å putte sitt andre etter innlegg, men en motstander kom ham i forkjøpet og dundret ballen forbi keeper med dagens hardeste skudd(!). Deretter var Lundberg på pletten med to kjappe etter herlige gjennombruddspasninger fra henholdsvis Eirik og Anders.

På dette tidspunktet fikk endelig Mellomveien låne ballen, og fikk også satt inn en redusering. Kampbarts spillere løp imponerende mye, selv om kampen alt var avgjort etter halvspilt førsteomgang. Dette ble demonstrert da Håvard gikk på et sugende løp fra venstreback og fikk slått inn mot bakerste stolpe. Der kom Øystein på et like sugende løp fra høyrebacken og kunne nærmest snuble ballen i mål. Mellomveien hadde folk som kunne spille ball, men de hadde ingen sjanse til å følge bevegelsene våre og ble konstant hengende etter. Skuddene fortsatte å hagle mot motstandermålet, og denne gangen var vi langt mer effektive enn ved tidligere anledninger. Det må nevnes at keeperen deres ikke var i samme klasse som en del andre vi har støtt på i det siste, men vi skal likevel ha ros for gode avslutninger. Scoringsbonanzaen fortsatt med to kjappe fra Espen, og deretter ytterligere to fra Håkon L på slutten av en omgang der motstanderne hadde fått kjørt seg etter alle kunstens regler. Fellesnevneren ved mange av disse målene var at det kom et løp bak Mellomveiens forsvar, og en presis pasning ble tredd gjennom til denne spilleren. Presisjonen var generelt høy i en av de beste omgangene vi har gjennomført i år.

Kanskje ble det litt mye snakk om scoringsrekorder i pausen (vi trengte tross alt bare fire til for å tangere bestenoteringen fra 2005). Kanskje tenkte også flere spillere litt for mye på å pynte på egen målstatistikk. I alle fall levde ikke andreomgangen opp til forventningene. Den begynte riktig nok med en tidlig nettkjenning for Anders, men deretter fulgte den velkjente perioden der Kampbart ofte tar foten av gasspedalen og hviler en stund på laurbærene. Mellomveien viste i denne perioden at de evner å score mål, og klarte faktisk å putte tre på like mange sjanser. Noen fornyet spenning i kampen var det ikke snakk om, men det var nå et spørsmål om ære for Kampbart som ikke aktet å tape andreomgangen. Etter et kvarter med mye sjansesløsing fikk endelig Håkon L hull på byllen igjen med sitt sjette for kvelden. Han nærmer seg nå faretruende Vegars sagnomsuste rekord med 22 mål på én sesong… Kampens siste nettkjenning var signert Åsmund, et svært populært mål blant fansen som hadde lagt merke til innsatsen han hadde lagt ned uten å få betalt før dette. Et fyrverkeri av en kamp endte dermed 14-4, med forbehold om at dommeren og undertegnede hadde klart å holde styr på kulerammen. Uansett var det en meget underholdende affære som man ikke trenger noen dyptpløyende analyse av. La oss bare kalle det ren PR for bedriftsfotballen! Dermed er vi tre poeng og noen plussmål nærmere ligatittelen, og når det gjelder opprykk sier jeg fortsatt: den tid, den sorg!