En veldig kort verdenshistorie – og litt ekstra om Kampbart
Det var en gang en amøbe. Denne enkle organismen utviklet seg etter hvert til noe ekkelt og slimete som svømte i havet, før den deretter krøp opp på land og utviklet seg til en hårete, uflidd apekatt. Spol frem noen millioner år, og disse uflidde apekattene, som løste uenigheter seg imellom ved å klubbe hverandre i bakhodet med køller, hadde utviklet seg videre til ti veltalende, velmenende unge menn i røde og svarte drakter. Disse mennene har nettopp tapt en fotballkamp med ydmykende sifre. Det sies at hver kamp lever sitt eget liv, men er ikke dette livet kun en liten dråpe i tidens hav?
Jeg håper denne innledningen har hjulpet deg med å sette ting i perspektiv. Dette var tanker som kvernet i hodet til undertegnede da han gikk en sjelesøkende tur langs strandkanten tonesatt til Kansas’ «Dust in the Wind». For å bruke en annen klisjé fra sportsjournalistikken er det ingenting som blir så fort historie som en fotballkamp. Når de store linjene fra vår tid skal nedtegnes kan jeg så godt som garantere at denne kampen ikke vil bli nevnt som en fotnote. Håper dette kan være en trøst! Det er nemlig ikke gøy å sette tapsrekord og å slippe inn tosifret antall mål for første gang. Vi fikk bekreftet det de fleste hadde gjettet på forhånd: Spillere som til daglig herjer for Sverresborg i toppen av tredjedivisjon er mer enn gode nok til å herje med Kampbart, samme hvor solide vi har vært denne sesongen. Om ikke annet ble dette en virkelighetssjekk og en forsmak på nivået som venter i førstedivisjon. Idehusbakke er uten tvil det beste laget vi har møtt, og hadde jo også vunnet avdelingen hvis de ikke hadde fått poengstraff for å ha benyttet en suspendert spiller. Kampbart hadde heller ikke sin beste dag på jobb, noe som er helt nødvendig når man møter lag av dette kaliberet. Særlig mot slutten røynet det på, og mange billige mål førte til at seieren ble noe flatterende for motstander til slutt. Laget som har kjempet så heroisk hele sesongen var rett og slett utladet, kanskje mer på mentale planet enn det fysiske.
På denne kontrastenes aften ble det likevel klart at Kampbart skal spille i førstedivisjon neste år! Andre resultater gikk vår vei, og avdelingsseieren er dermed et faktum. Tapet ga selvfølgelig vann på mølla til grupperingen i laget som ønsker å takke nei til spill i førstedivisjon. Grunnen? Lagene er rett og slett for gode, og ikke særlig morsomme å spille mot. Hvis Idehusbakke kun holder middels førstedivisjonsnivå er jeg tilbøyelig til å være enig. Jeg synes likevel ikke vi skal ta stilling til dette nå. La oss heller nyte den milepælen vi når har oppnådd. Kampbart har fra sin spede begynnelse for tolv år siden klatret hele veien gjennom bedriftsfotballsystemet og hører nå hjemme på øverste hylle. Det er noe å være stolte av, selv om historikerne neppe vil bite seg merke i det heller…