Tenåringstrøbbel og trasig tap

Etter en vårsesong som har gått faderlig fort unna sto Kampbart foran sin siste utfordring før sommerferien. Reinertsen er et lag som har bevist at de holder solid førstedivisjonsnivå etter å ha rykket opp året før oss. Dermed måtte et noe redusert bartemannskap virkelig grave dypt hvis den ubeseirede rekken skulle kunne fortsette…

To av sesongens store formspillere, Anders og Rasmus, var begge uaktuelle sammen med urbarter som Håvard og Markus. Etter frenetisk aktivitet fikk vi mobilisert reservetropper i form av Kim, Trond Ola og Ali. Ni mann måtte stålsette seg til en tøff arbeidsøkt i det varme sommerværet, en utfordring vi vanligvis tar på strak arm. Kampen begynte litt avventende med to godt organiserte lag som ikke skapte all verden. Reinertsen var som forventet solide og ballsikre, og tilrev seg etter hvert et lite initiativ i oppgjøret. Kampbart var likevel med på notene og virket truende de gangene vi kom i angrep. Litt mot spillets gang tok vi ledelsen etter en fin forsering av Eirik på venstresiden. Han fikk vendt opp nede på linja og slo 45 grader ut til Kim som flikket ballen i mål på nærmeste stolpe. Målet endret ikke kampbildet nevneverdig; mot normalt var det mostander som hadde overtaket i ballinnehav, mens Kampbart forsvarte seg godt og unngikk å slippe til klare sjanser imot. Skuddene som kom ble avfyrt fra langt hold og havnet stort sett i klypene på Tor. Etter en slitsom men godt taktisk gjennomført førsteomgang kunne vi gå til pause med 1-0.

I andre omgang fikk vi en ny utfordring i form av en kveldssol som nå sto så lavt at vår keeper og forsvarsspillere slet med sikten. Dette gjorde seg nok gjeldende ved Reinertsens utligning ti minutter inn i omgangen. Inntil da hadde vi holdt god stand, men en markkryper fra langt hold snek seg inn mellom bena på Tor som ikke så utgangen i tide. Målet fikk fart på bartene som begynte å skape flere sjanser. Både Håkon L og Eirik var nære på etter å ha jobbet iherdig for å komme seg i skuddposisjon. Sistnevntes skudd sneiet stolpen, men midt i en god barteperiode fikk vi i stedet en midt i fleisen. Reinertsen ble tilkjent straffe etter en situasjon der Tor rykket ut og nådde ballen samtidig som motstanders spiss. Sistnevnte gikk ned, og undertegnede kan ærlig talt ikke si om avgjørelsen var korrekt eller ikke. I alle fall ble straffen ekspedert kontant i nettet, fra en avstand som føles som null meter men som i realiteten er sju. Ville dette bli en psykologisk knekk for Kampbart, eller en nødvendig vitamininnsprøytning?

Eirik hadde tydeligvis tatt opptil flere sprøyter. Rett fra avspark brøytet han seg vei rett mot mål, kom i skuddposisjon og banket ballen utagbart ned i hjørnet. Bartene var på krigsstien og virket å være det førende laget i sluttminuttene. Trond Ola sto for kampens prestasjon med et soloraid fra egen banehalvdel der han danset forbi tre og satte ballen rett i… stolpen. Keeper kom seg utrolig nok på beina og fikk avverget returen. I stedet var det Reinertsen som fikk den avgjørende scoringen fire minutter før slutt. Et pent skudd fra venstresiden fant veien inn i motsatt hjørne, uten at noen kan klandres for det.

Et hardtarbeidende Kampbart måtte innse at enda flere poeng forsvant ned i kloakken til tross for en solid gjennomført kamp. Med så mange forsvarsspillere ute måtte trioen bak med Håkon H, Øystein og Ali stå nesten hele oppgjøret ut, men dette løste de forbilledlig. Reinertsen er en god målestokk fordi de er et lag som holder dugelig førstedivisjonsnivå, og når vi spiller jevnt med slike lag har vi ingenting å skamme oss over. Det føles rart at vårsesongen allerede er over, men med neste ukes kamp utsatt til august er det et faktum. På en dag der Kampbart faktisk offisielt har blitt tenåring er det lov å reflektere; hva skjer nå? Vil vi bli kvisete og vanskelige å ha med å gjøre, få rare stemmer? Jeg satser på at vi blir større og mer hårete, og viser oss modne nok til å fortsette å spise kirsebær med de store…