Bedre takter fra bartene, men ingen sigar

Etter en real nesestyver forrige kamp hadde pressen begynt å spekulere i om Kampbart virkelig hørte hjemme i førstedivisjon. Oppgjøret mot solide Strinda Videregående ville gi noen svar, svar du som leser dette mest sannsynlig sitter med allerede…

Skader og annet gyldig fravær forhindret flere klassespillere fra å stille til start, men man lyktes med å hyre inn Sebastian til sin debut slik at kamptroppen talte ni mann. Strinda stilte for det meste med spillere i sin beste alder, og de var like teknisk begavede som man kunne forvente av lærere på fotballinja. De må derimot tåle anmerkning for sent oppmøte, og spilte faktisk de første par minuttene med fem mann før to til meldte sin ankomst. Dette klarte ikke Kampbart å utnytte etter å ha stresset litt vel mye i åpningen. I stedet var det etter hvert Strinda som tok ledelsen etter et utagbart skudd. Historien gjentok seg da de gikk opp i 0-2 kort tid før pause, selv om Kampbart hadde vært med på notene i banespillet. Don H tilbake i midtforsvaret forankret et forsvar som lignet mer på seg selv. Framover ble det også skapt brukbart med sjanser, men Strindas keeper var fast i klypene og gjerrig med returene. Dermed befant Kampbart seg to mål under til pause, men spillemessig var det stor framgang å spore.

Umiddelbart etter pause var Sebastian frampå og brøt et oppspill. Alene med keeper gjorde han ingen feil, og håpet var tent på et psykologisk viktig tidspunkt. Mostander kvitterte kjapt etter dette, noe som var en gjennomgangsmelodi i kampen. I likhet med Sakiro var de effektive da de kom på skuddhold, mens Kampbart igjen hadde litt å gå på på dette området. Det må sies at det var gode enkeltmannsprestasjoner (og tilfeldigheter ved noen av målene), og ikke svakt forsvarsspill som var nøkkelen til at det ble slik. Eirik var frampå og skapte ny spenning ved å sette inn en retur, men igjen svarte Strinda og gjenopprettet tomålsluken. Bartenes tredje mål for kvelden var det vakreste, da fire mann stormet helhjertet i angrep på en kontring, og Gøran fant Eirik som kunne løpe ballen i mål. To kontante mål fra Strindas toppspiss tok knekken på Kampbarts poenghåp, mens Håkons redusering sent i kampen sørget for et litt mindre flatterende resultat. Det er vanskelig å være fornøyd etter å ha sluppet inn seks mål, men vi gjennomførte tross alt på en respektabel måte og var med i kampen hele veien. Når motstander oppdager sin indre Ronaldinho og putter trickskudd fra død vinkel kan man like gjerne ta seg en bolle. Jeg foreslår at vi i hvert fall tar et grovt rundstykke og går på med friskt mot neste gang. En skole som ikke eksisterer lenger (Hist), må det da gå an å slå?! Ikke har de fotballinje heller…