Brakseier for brunstige barter

Kampbart var langt nede, men ikke utslått, etter et par nesestyvere den siste tiden. Oppgjøret mot Hist var en perfekt anledning til å slå tilbake, da dagens motstander kun sto med én seier så langt i år. En skole som har blitt frarøvet navnet sitt, og dermed også stoltheten, følte seg nok som en underdog her. Det samme gjorde et revansjesugent Kampbart. Hvordan ville dette påvirke kampen? Publikum hadde møtt opp i hopetall på Eberg for å finne svaret på nettopp dette spørsmålet…

De rød-svarte har slitt med mange forfall og lite kontinuitet i laget etter ferien. Denne trenden fortsatte, og i tillegg bar flere spillere med seg småskader fra søndagens tøffe batalje. Eirik spilte sågar med brist i et ribbein, men bet tennene sammen og spilte med sin sedvanlige offervilje. Bartene var glade for å ha fjorårets toppscorer Håkon L tilbake, i tillegg til stopperkjempe Espen som hadde tatt med seg Jimme fra Byneset. Hist-laget viste seg som antatt å bestå av lærere, ikke studenter. De fleste var relativt unge, men naturlig nok ikke med samme spisskompetansene på fotball som kollegene fra Strinda. Med opptil flere nordlendinger i startoppstillingen var kommunikasjonen innad i laget klar og tydelig, og de lå lavt og godt organisert mot et Kampbart som hadde ballen mye. Etter å ha stanget en stund klarte Kampbart å bryte gjennom ved Rune, en av formspillerne den siste tiden. Han kom på et langt sugende løp fra venstrebacken og avsluttet et angrep ved å banke ballen opp i nettaket. Det tok ikke lang tid før Hist svarte på tiltale og kvitterte på et langskudd. Resten av omgangen var relativt jevn, men man satt med følelsen av at Kampbart hadde mer på lager. Det var noe uforløst over spillet til bartene, kanskje var skuldrene litt høye og selvtilliten skrantende? Etter et par tøffe tap på rappen begynte tankene å melde seg: er vi virkelig gode nok for førstedivisjon?

Bartene skiftet fokus foran andreomgang og kom ut av startblokkene som jaktende geparder. Håkon satte som vanlig standarden for resten av laget ved å legge ned en utrettelig førsteforsvarerjobb på topp. I denne kampen viste det seg mer effektivt enn noen gang. Han sendte selv bartene i ledelsen umiddelbart, og deretter fulgte en dobbel signert Åsmund. Jimme gjorde også en meget fin figur på midten, og vant ballen gunstig ved foranledningen til flere mål. Eirik satte den endelige spikeren i kista da også han puttet to kjappe, begge etter to mot null-situasjoner med ham og Håkon. Da mener jeg faktisk null, fordi keeper var ute i Bymarka og plukket blåbær. Keeperen til Hist må være den mest offensive jeg har sett, og det inkluderer mannen som fikk rødt kort for å karatesparke ned Fettern på midtbanen for noen år siden. Ved flere anledninger prøvde han faktisk å dra av våre angrepsspillere, noe som fungerte heller dårlig. Selv om kampen for lengst var avgjort fikk ikke bartene hvile på laurbærene. Det sørget forsvarssjef Espen for da han kommanderte troppene med myndig røst. Et par trøstemål ble det for Hist, men de skyldtes ikke sløvt forsvarsspill, men heller klabb og babb i feltet. Håkon satte inn dagens siste da han sklitaklet keeper like før slutt. Hans sjuende målpoeng, selv om det gikk litt i surr for dommeren og målet ikke kom med i protokollen. Det offisielle resulatet ble dermed 3-8, uansett Kampbarts største seier i førstedivisjon med god margin!

Etter et par kamper med marginer mot oss må vi denne gang slå fast at det meste gikk Kampbarts vei. Laget vi møtte var ikke mye dårligere enn de to foregående, og lenge var kampen relativt jevn. Hvordan de kollapset så til de grader etter å ha spilt taktisk klokt i starten kan jeg ikke fatte. Noe av grunnen er nok at de rett og slett gikk tomme. Som så ofte før sto Kampbart distansen godt og løpskraften vår gjorde seg mer og mer gjeldende. Seieren var kjærkommen både for tabellsituasjon og for selvtilliten i laget. Når man etter hvert skal ta stilling til videre førstedivisjonsspill kan vi nå slå fast at bartene er gode nok til å lage målshow – også på det ypperste nivået!